En ærlig prat om livet

Heisann!
Torsdag kveld. En novemberkveld. Det er sen høst, bekmørkt fra tidlig ettermiddag og øsende regn utenfor vinduet. Ønskemamma liker (virkelig!) ikke mørketida, men velger å være takknemlig for at nedbøren enn så lenge kommer ferdig måkt.

I går ettermiddag hadde jeg et hyggelig møte, med Lise Borchgrevink fra NrK.
Vi skulle egentlig møtes i Viegelandparken, der det bugner av barn, kvinner og familier hugget i stein. Fantastiske skulpturer, som sikkert ville vært fine drivere i samtalen om det som har vært og det som kanskje skal komme.

Så var det så innmari kaldt synes halvgreske Ønskemamma. Det synes i grunn Ønskemamma om alle temperaturer under 15 varmegrader, så da ble det et møte innendørs i stedet. På lille Tokyo Sushi i Kirkeveien.  Der fikk vi servert vakker og velsmakende sashimi. Deilig! Det beste Ønskemamma vet faktisk. Ikke hver dag man spiser laks som er sirlig formet som en rose. Hverdagslykke på en tallerken.

Mens maten ble fortært og praten gikk sto NrK sin opptaker hele tiden på.
Det ble en lang prat, om alt fra sushi til graviditet, abort, Danmarksturer, donorbarn, singelliv, håp, tro, tvil, åpenhet og ensomhet.

Og så snakket vi litt om det å snakke. Altså om det å snakke om, og å være ærlig på de vanskelige temaene. Om å ikke glatte over det som er krøllete. For det synes jeg er viktig. Å kunne snakke om alt er sentralt. Ikke alltid selvsagt, men når det passer, er viktig og riktig vil jeg kunne snakke om alt. Og det synes jeg egentlig ikke er så veldig vanskelig. Selv med vanskelige temaer. Det er vel kanskje derfor jeg valgte å bli psykolog.

Jeg tror kanskje at flotte reporter Lise ikke var så vant til at det ble snakket så åpent om ensomhet. Men det er innmari ensomt å leve på denne måten - i alle fall for meg. Jeg vil ikke være en komét som svever alene gjennom livet. Det passer bare ikke for meg. Jeg skulle vært del av en høylytt, vital, gresk storfamilie. Genetisk skulle jeg absolutt vært det mener jeg. En familie der det var liv, latter, krangling, lekselesing, middag og brettspill rundt og på kjøkkenbordet.

Men så er det ikke sånn. Det er nesten stikk motsatt. Ønskemamma er alene om det meste i livet. Og ofte ensom. Og det trives jeg ikke med. Ingen trives vel med ensomhet. Alenetid ja - det kan være veldig deilig. En nødvendighet synes jeg. Men det er stor forskjell på alene og ensom. Ensomhet er tungt. Det tenker jeg at det helt greit å si.
Ikke så innmari vanskelig heller. For det er jo mye vanskeligere å leve det som er vanskelig enn å snakke om det. Sånn er det i alle fall for Ønskemamma.

Akkurat når dette lille klippet sendes på radio - eller hva de velger å ta med fra en lang (og litt sashimismattende) samtale - vet jeg ikke, men jeg tror det blir i morgen.
Fredag 14.11.2014, en gang mellom klokken 12 og 14. I programmet Norgesglasset på NrK P1. Da tror jeg det sendes, men det får jeg ikke vite sikkert før fredag morgen. Dette blir det sjette klippet i rekken. Hvis du ikke fikk med deg klippet som gikk sist, så kan du høre det her om du vil. Det er to klipp i den lenken:

http://radio.nrk.no/serie/norgesglasset/DMPA01018214/12-09-2014

Ha det bra så lenge!
Også høres vi kanskje i morgen også - sånn hvis du velger å slå på radioen.   :o)

PS: Skulle du se Grusomme Tante Rød, er det fint om du sender henne i min retning.