Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

lørdag 12. april 2014

Perspektiv på egne tanker

Noen dager - eller egentlig mange dager - tenker jeg på om jeg som eneforsørger ville kunne gjøre nok for barnet mitt. Akkurat for tida er jeg (fortsatt) syk, og har noen ekstra timer på sofaen med tid til å tenke. Da er dette et av mange temaer som snurrer i hjernebarken.

I motsetning til en del andre er jeg heldigvis ikke så veldig opptatt av merkeklær og det dyreste av det dyre. Det er jo en het debatt for tida. Selv stiller jeg meg uforstående til at små barn skulle ha behov for merkeklær. Jeg tenker at barn trenger tørre og passe varme klær. Både billig og brukt ville gå helt fint i min verden. Barn vokser jo så fort!
Men alle vil vel at egne barn skal ha det bra. At de skal kunne ha et ok barnerom. Kunne være med på ting. Delta på aktiviteter. Ikke skille seg fra andre. Det er selvsagt en mye større utfordring hvis man har barn alene enn i en familie med to inntekter.

Så kom jeg over denne bildereportasjen, som sikkert flere av dere har sett. Tankevekkende bilder av den engelske fotografen James Mollison - med bilder av barn og deres barnerom fra verden over.

Denne guttens rom på Elfenbenskysten:



Denne jenta i Brasil:


....og denne gutten i Nepal:



Disse bildene setter egne tanker og bekymringer i perspektiv. De er rå, såre, vonde og tankevekkende. Og gjør at jeg tenker at jeg ville nok kunne tilby barnet mitt nok.
Mer enn nok. Selv om alt blir relativt til det samfunnet vi bor i, og jeg selvsagt ville hatt mindre enn mange andre, ville jeg vel kunne tilbudt barnet mitt nok. For det er forskjell på aller best og godt nok, og det finnes mye som er viktigere enn mest og dyrest. Heldigvis. Som tid, interesse, kjærlighet og omsorg.  

Og jeg ville forsøkt å lære barnet mitt noe om ulikheter, og gleden ved å dele med andre. En titt inn i et vanlig, norsk barnerom i 2014 er jo ofte en titt rett inn i overflodssamfunnet. Med så mange leker at barna ikke har sjanse til å leke med alle. Jeg ville håpe å klare å begrense det litt, selv om det sikkert ikke er enkelt. Skulle jeg være så heldig å få barn skal jeg ta frem disse bildene igjen. 

Jeg har forresten et fadderbarn i Cape Town. Lurer på hvordan det ser ut på rommet hennes....

Resten av bildeserien kan du se her om du vil:
http://justsomething.co/where-children-sleep-20-powerful-photos-of-kids-bedrooms-from-around-the-world/


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar