Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

onsdag 13. august 2014

Ikke lengre jomfru

Så er jeg ikke lengre jomfru. Sprøytejomfru altså.   :D
Det vil si stikkesegselvmedenbittelittskummelsprøytejomfru.

Jeg har i dag satt min første sprøyte med Gonal-F, et legemiddel som skal få eggposene til å vokse seg store nok til at de kan punkteres og tømmes for egg.
At andre setter sprøyter på meg er helt uproblematisk. Å gjøre det selv er noe ganske annet. Jeg liker ikke å se at ting går gjennom huden. Det har jeg aldri gjort.
Jeg var blodgiver så lenge Blodbanken kunne bruke meg. Det var helt uproblematisk, men jeg så aldri på stikkstedet. Det gjør jeg ikke når det tas blodprøver heller, for det er noe med det med å se nåler eller kniver gå gjennom hud som jeg bare ikke liker. Grøss!

Da jeg jobbet som fysioterapeut (i det jeg kaller mitt forrige liv) var jeg med på flere operasjoner, som kneprotese, hofteprotese, brystrekonstruksjon og kreftoperasjoner. For å lære. Det var helt greit å se både blod, gørrr, muskler og sener, bare jeg ikke så på akkurat når de åpnet huden.

Så da hadde jeg en utfordring, for i og med at Gonal nå skal settes på samme tid hver dag frem til to dager før eggutak er det ganske enkelt greiest å kunne gjøre det selv.
Men den må jo selvsagt gjennom huden.

Jeg har fått en ganske høy dosering, med 300 IE Gonal-F per dag. IE står for internasjonale enheter. Det har den nette døgnpris på 1099 kroner. Hver dag. Jeezez!

Jeg gledet meg altså ikke til dagens dont. Men i denne prosessen må man bare gjøre det som står i behandlingsplanen - enten man liker det eller ikke. Så sprøytejomfruen skrudde sammen Gonalpennen, satte på en sprøytespiss, leste seg til at hele spissen skulle forsvinne inn i kroppen, og tenkte "Å hjelpes!"
Det var bare å puste med magen, gripe tak i mageskinnet og la det stå til.
Jeg løste aversjonen med å se nåler gå gjennom hud ved å ta fart, og kjøre sprøytespissen på plass litt fort mens jeg så bort. Så boret jeg bare spissen inn i magen til sprøyten stoppet seg mot huden. Da kunne jeg se igjen  :o)

Så var det bare å sette medikamentet ved å trykke på den røde delen øverst på Gonalpennen, holde spissen inni magen i minst ti sekunder, og så var det gjort.
En av de søte legene jeg jobber sammen med så etter at jeg gjorde det riktig.
Det føltes trygt.
Med unntak av min gjennomhuden-aversjon viste det seg heldigvis å være ganske enkelt.
Pjuh! Godt med alle nye trinn som er unnagjort i denne underlige prosessen.
Tiden som sprøytejomfu er over.

Nå skal jeg sette 300 IE med Gonal både torsdag og fredag. Så skal jeg på skanning tidlig lørdag morgen. Da skal gynekolog Huseby måle hvor store foliklene har blitt, og sende beskjed om det ned til Danmark. Noen timer senere får jeg beskjed fra Maigaard om hvor mange dager til jeg må sette Gonal før det er tid for egguttak. Spennende!

Måtte alle egg gro som gresset bak do!

6 kommentarer:

  1. Tusen takk vakre Supermamma-Jenny!
    Det er veldig spennende tider :o)

    SvarSlett
  2. Takker Anna! Her er det bare å gjøre det som gjøres må.
    Lærer mye av dette da :o)

    SvarSlett
  3. Jeg skjønner jeg ikke skal klage over de få sprøytepennene med Ovitrelle jeg har måttet sette i min singelprøver-karriere. Så tøff du er, og modig, som trår milevis utenfor komfortsonen din og kjenner på din egen frykt og begrensing - men gjør det allikevel for babyens din skyld <3

    SvarSlett
  4. Ja, her er det bare å kline til hjertetslys.
    Med hjertet både i halsen og i ermet kjennes det som.
    Håper innsatsen bærer frukter <3

    SvarSlett