Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

lørdag 15. november 2014

Norgesglass og en etterlysning

Heisann!
Så var det blitt lørdag. I går ble radioklipp nummer seks i rekken av småprat rundt dette valget sendt i programmet Norgesglasset på NRK P1.
Ja, ikke akkurat et sånt Norgesglass da, men var ikke disse kjempefine?
Kreative og morsomme lamper.

Hvis du vil høre det lille radioklippet, ligger det her en liten stund:
http://radio.nrk.no/serie/norgesglasset#t=15m6s

Det har vært mange hyggelige tilbakemeldinger. Tusen takk for det. Tematikken i radioklippet virker å være noe en del andre ønskemammaer kjenner seg igjen i.

Ellers er det på tide å sende ut en etterlysning. Vurderer å leie inn privatetterforsker, men hører med dere først:  Har noen sett Grusomme tate Rød?

På mandag er det fem uker siden aborten, og jeg synes det er på høy tid at tanta finner veien tilbake i heimen. Men hun er intet sted å finne. Ønskemamma har lett over alt.
I skuffer og skap. Ute og inne. Jeg har en mistanke....

Mistenker nemlig at Grusomme tante Rød har kledd seg ut som julenisse, og freser rundt i nissedrakt på sin nyanskaffede segway - segwayen selvsagt for tiden forkledd som Rudolf reinsdyr. På den måten, kledd i blodrød nissedrakt, tror hun nok at hun kan gjemme seg frem til over jul. Kanskje helt til påske.

Å vente i ukesvis har Ønskemamma ikke tid til. For ikke å snakke om tålmodighet.
Den halvgreske genetikken slår inn, og det er nesten tomt i tuben med tålmodighetskrem.

Så skulle noen av dere ha sett Grusomme, med svært så ønskede, tante Rød et eller annet sted så er det fint om dere legger henne i en konvolutt, setter på et frimerke og sender henne i min retning. Da ville jeg blitt glad altså  :o)



4 kommentarer:

  1. Du må ihvertfall prøve å smøre deg med tålmodighet i 3 uker til. Husk hva du skrev i et tidligere innlegg: "Ullevål sa at ny menstruasjon vanligvis kommer 3-8 uker etter en abort, mens Maigaard anslår 4-6 uker." *Krysser fingrene for at tante rød snart dukker opp*

    Takk for at du deler livet ditt og tankene dine med oss fremmede mennesker her ute. Jeg er i en helt annen situasjon med store barn, men jeg kjenner meg likevel igjen i mye av det du skriver. Jeg er også enebarn, og barna mine har også hatt et problematisk forhold til sin far. Jeg fikk beskyttelse og voldsalarm på grunn av vold og trusler, men barna måtte likevel ha samvær. Jeg har selv tenkt flere ganger at det hadde vært enklere for både meg og barna hvis de ikke hadde en far. Samtidig savner jeg at de har en trygg, kjærlig og omsorgsfull pappa, særlig når jeg ser fedre som er der for barna sine og viser omsorg og kjærlighet til dem.

    Ønsker deg masse lykke til med babyprosjektet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord.
      Nei, livet er neimen ikke nødvendigvis enkelt verken med eller uten partner, eller med eller uten en far i barns liv.

      Tålmodighet....not my thing :D

      Slett
  2. LOL :-D

    Ja, dette livet.... Det peker nese til oss..... Hvor mange ganger har man ikke kjent den velkjente følelsen i magen: ...Oh... stønn.... Og så var "tanta" der, - igjen! Og så kommer sannelig den dagen der man går og venter på henne! Og føler seg sågar kallet til å etterlyse henne! På Segway!! ;-)

    Hun mååå bare dukke opp nå! :-)

    Mvh HildeSu

    Ja, sånn kan livet altså være!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn kan det være altså.
      Er det ikke det ene, så er det det andre liksom.
      Føler meg ganske sikker på at Tante Rød har oppgradert seg til Segway i 2014. Ganske sikker. For det sier de blåblå i alle fall om henne :o)

      Slett