Heisann!
Lørdag og helg. En annerledes helg, med denne terrortrusselen hengende over landet.
Jeg lever som normalt, men gjør meg selvsagt noen ekstra tanker rundt det å gjøre det å forsøke å bringe et nytt, uskyldig lite liv inn i en verden som denne. Men kjærlighet er sterkere enn frykt, og mennesker som forsøker å skremme andre med trusler om terror eller ekte terror, må aldri vinne. Vi lærte en del om de for tre år siden.
Når jeg skriver i dag hilser jeg samtidig fra middelalderen. Fnis altså!
I dag er det dag nummer tre av nesespayregimet, og jeg skulle tro at jeg dermed offisielt er i en kunstig overgangsalder. I følge pakningsvedlegget til Synarela og Felleskatalogen kan jo denne sprayingne komme med en rekke symptomer, som 70-80 % av de som bruker medikamentet får.
Enn så lenge må jeg si jeg synes det går helt fint. Jeg føler meg verken sur, glemsk, bomullshodeaktig eller emosjonelt labil. Heatflashes har vi vel alle for tida, så det er det neimen ikke godt å si om er noen bivirkning.
Sprayen svir litt i nesa, og så i halsen, og etter noen minutter nyser jeg som bare rakkeren. Har klart å holde meg 10 minutter før nysingen tar overhånd, og det er jo viktig siden det er en nesespray. Men bortsett fra det har jeg ikke noe å klage på synes jeg. Egentlig kjenner jeg så lite at jeg blir litt ensgtelig for om det kommer nok spray ut av flasken. Sammenlignet med en forkjølelsesnesespray er dette bare et ørlite, nesten umerkelig "puff". Ergo lurer jeg på om det blir nok, eller om det blir for lite.
Alt man skal bekymre seg over :o)
Det eneste var at jeg ikke helt hadde tenkt på dette med leggetider.
På første spraydag var jeg litt trøtt etter an lang arbeidsdag i solsteken uten aircondition (sånn er det i gamle sykehusbygg), og tenkte "at idag legger jeg meg litt, og så sover jeg til jeg våkner uthvilt i morgen". Så kom jeg på at det jo skal sprayes nøyaktig både
kl 23:00 og 07:00, så nå blir det Synarela, og ikke meg, som styrer leggetiden den neste måneden. Like greit, for skulle det bli en graviditet ut av dette vil det jo være mini som styrer mors søvn i årevis fremover.
På mandag blir en spennende dag. Da skal jeg på første gynekologiske skanning, for å se at alt står bra til og at prosessen kan fortsette. Da ser gynekologen etter eventuelle cyster, som ville kunne ødelegge alt. Det tror jeg egentilg ikke at jeg har. I tillegg skal antall follikler telles - eller eggposer altså. Hvis man har tre eller færre eggposer kan forsøket bli avbrutt allerede nå. Jeg håper på cirka 6-8 stykker.
Det er sånn at det ikke trenger å være egg i alle eggposene, og av de eggene man får ut blir oftest ikke alle befruktet. Av de som blir befruktet vil ikke alle overleve fra uttak og til innsett noen dager senere, så det gjelder å ha noen egg.
En jeg kjenner, som endelig ble gravid etter lang tids prøving, fikk på sitt siste forsøk ut 16 egg. Det er veldig mange flere enn jeg kan håpe på. Hun er noen år yngre enn meg. Bare åtte av de 16 eggene hun fikk ut lot seg både befrukte og delte seg på rett måte. På innsettdagen, tre dager etter uttak, var det bare tre av 16 egg som fortsatt var med i kappløpet. Så da skjønner du sikkert at det er en veldig stor fordel å få ut noen egg.
Nå ble det endelig klaff for henne, for av de to embryoene hun satt inn igjen har et eller to altså skrudd seg fast, og hun er endelig GRAVID! Veldig koselig. Jeg er så gammel at jeg ikke kan ha håp om få ut mange egg, men jeg håper på nok egg til at det blir noe å sette inn igjen. Mest av alt håper jeg selvsagt på det ene - det eneste ene gullegget.
Fortsatt god helg der ute! ....og kryss fingre for disse foliklene på mandag da dere.
