Messing with my head

Da har det blitt søndag 31.august 2014, og i morgen skriver vi september. Snart er det høst, og tid for stearinlys, pledd og en god bok i sofakroken. Trolig er er det også tid for neste forsøk ved Maigaard. 

Ønskemamma må først le av seg selv. Forrige natt våknet jeg nemlig i vill panikk, og var 100% sikker på at jeg hadde glemt å ta en medisin som var veldig viktig for forsøket. Superduperviktig faktisk. Iiiiik! Hadde seriøst puls i over 200, og var skikkelig livredd. Kunne bare ikke komme på hvilken medisin det dreide seg om. Jeg lette til og med frem alle papirene fra Maigaard og så gjennom kjøleskapet - midt på natta. 

Jeg har jo selvsagt ikke glemt noe.
Jeg har fulgt opp alt jeg skal, til punkt og prikke. Og mere til. 
This process is messing with my head. 

I dag er det DPO12, altså 12 dager etter egguttak. Og fortsatt er alle tester skikkelig Blendahvite. Uff altså. Tror nok ganske enkelt det veldig snart må konkluderes med at det ikke gikk som ønsket i denne runden. Disse testene lager en slags skyggestreker alle dager, men alle er dessverre like negative. Har brukt strimmeltester i tillegg, som om mulig er enda hvitere. 

Dette lover dessverre dårlig for den siste lille, blinkende stjernen.
Det ser ut til å bli skumlere enn ønsket i vår private krimserie, som jeg skrev om for noen dager siden. Kapittel en i den serien er allerede over. Førstemann hadde sin offisielle testdag i dag, og testet negativt med blødning. Trist! Nestemann ut har testdag på onsdag og er helt sikker på at det ikke går. Så er det meg på torsdag, og det ser heller ikke lyst ut.

Jeg gjentar - dette løpet er ikke for pyser. Man skal vite hva man begir seg inn på.
Men vet man det, da tenker jeg at det er verdt innsatsen. 

Fortsatt fire dager til Maigaards offisielle testdag, men det er sannsynlig at vi allerede nå vet hva som blir utfallet av denne første prøverørsrunden. Er det like blendahvitt i morgen tror jeg helt sikkert løpet er kjørt for denne gang. Da er det bare å vente på at Tante Rød ankommer perrongen, maile Maigaard og legge en plan for neste forsøk. 

Men i dag skal jeg kose meg - aller først med en ventefrokost med en av damene fra krimserien vår. Det er fint å ha noen i samme situasjon å snakke med. I går var jeg forresten også på frokost, med en bloggleser som er gravid med en liten donorjente. Veldig hyggelig! Det er en forunderlig verden dette - modige Ønskemammaer popper opp både her og der  :o)

Kan Ønskemamma snart reklamere for Blenda?

I dag er det DPO10 - eller ti dager etter egguttak. Ønskemamma roter rundt etter tidsmaskinen sin, og kunne godt tenke seg å spole en uke frem i tid. Eller faktisk kanskje helt til neste vår. Foreløpig har jeg ikke funnet den, men en gravid venninne har lovet å lete etter sin tidsmaskin i boden for meg. Håper hun finner den.  :o)

DPO10 altså. Dagen i dag  kalles også DP8,dt2 - altså åtte dager etter innsett av det Maigaard betegnet som et perfekt, to dager gammelt embryo. Men at embryoet så veldig fint ut, betydde jo på ingen måte at det måtte gå bra.
Ønskemamma er i dag på det som betegnes som dag syv i tabellen nedenfor.
Det er fordi jeg hadde 2-day, og ikke 3-day transfer, eller embryoinnsett.

3-Day Transfer

Days Past Transfer (DPT)	Embryo Development
One	The embryo continues to grow and develop, turning from a 6-8 cell embryo into a morula
Two	The cells of the morula continue to divide, developing into a blastocyst
Three	The blastocyst begins to hatch out of its shell
Four	The blastocyst continues to hatch out of its shell and begins to attach itself to the uterus
Five	The blastocyst attaches deeper into the uterine lining, beginning implantation
Six	Implantation continues
Seven	Implantation is complete, cells that will eventually become the placenta and fetus have begun to develop
Eight	Human chorionic gonadotropin (hCG) starts to enter the blood stream
Nine	Fetal development continues and hCG continues to be secreted
Ten	Fetal development continues and hCG continues to be secreted
Eleven	Levels of hCG are now high enough to detect a pregnancy

Hvis lille embryo fortsatt lever skal det nå sitte fast. Jeg har min tvil, fordi jeg de siste dagene har hatt velkjente (dog ikke så kjære) eggøsningssmerter fra høyre eggstokk. Som jeg har hver måned.
En del prøvere får enten en nesespray eller en sprøyte seks dager etter egginnsett for å hindre nettopp ny eggløsning. Det fikk jeg ikke, da Maigaard mente det ikke var nødvendig. Akkurat nå kjennes det som om det kanskje ikke var en god vurdering.

Ved en graviditet er det hormonet hCG, human chorionic gonadotropin, som slår ut på graviditetstester. Det er det samme som er i eggløsningssprøyten Pregnyl. Etter at man setter den vil man derfor ha positiv graviditetstest i opp mot ti dager - gravid eller ikke.
Så tester man seg den første uka etter innsett av egg er testen sannsynligvis positiv.
Jeg tok en sånn test på DPO8, som var åtte dager etter eggutak, og 10 dager etter at eggløsningssprøyten var satt. Da var testen blitt negativ, som forventet.

På DPO10, som er i dag, er det en del som får svakt positive tester hvis de er gravide.
Så det kunne ha skjedd i dag, selv om offisiell testdato ikke er før om seks dager. Min test er så langt Blendahvit - såpass hvit at Lilleborg nok ville være aldeles henrykte:

Ikke snev av utslag på dagens test. Det er selvsagt for tidlig å konkludere riktig enda, som jeg er ganske sikker på at noen av dere kommer til bemerke. At det er litt for tidlig vet jeg selvsagt, men jeg kjenner flere prøvere som fikk utslag på sine tester fra DPO10. Så jeg tar en test hver morgen fremover, og ser hva som skjer. Eller ikke skjer.

Så enda er det litt for tidlig å konkluder med at det ikke gikk, men er det fortsatt ikke snev av utslag på søndag er det nok bare krumme halsen og gjøre seg klar til å gå rett på en ny runde. I am ready. Ikke fordi jeg vil, men må man så må man.

Eventuelt kan jeg gå for pandastrategien. Det er kanskje flere enn meg som har lest om pandabjørnen Ai Hin de siste dagene - pandaen som lenge spilte gravid for å få tilgang på mer mat og bedre forhold. Smarting!Historien kan du lese her. 

Er testen like blendahvit på søndag og mandag skal jeg leve en dag eller to i pandaland.
Så rett tilbake på hesteryggen. For jeg har ingen planer om å gi meg enda.
Men først krysser vi fingre 2-4 dager til. 

Vi har vår egen krimserie!

I dag er det DP6,2dt, altså seks dager etter innsett av et to dager gammelt embryo.
Enn så lenge kjenner jeg verken det ene eller det andre, og det kan gå begge veier.
Det er jo i følge Maigaard cirka 35 % sjanse for at det skal gå, og cirka 65 % risiko for at det ikke skal gå. Ved menstruasjon/negativ test går jeg umiddelbart rett på ny runde.
Det har jeg i allerede en avtale med Maigaard Fertilitesklinikk om.

Selv om det er størst sannsynlighet for å ikke lykkes er det bare å leve i håpet. Ønskemamma mailet et spørsmål til Maigaard i forgårs, og i går fikk jeg et hyggelig svar fra deres overlege, som blant annet innholdt dette:

Kære Dig.
Du kan bestemt leve i håbet, det var et rigtig flot æg der blev lagt op.
Jeg krydser fingre for to streger sener i forløbet.
Med venlig hilsen, John Kirk

Det føles som om magehuset (som en av de andre prøverne så fint kaller det) er tomt. Men jeg jobber jo som psykolog, og vet at følelser ikke er sannhetsbevis. Det er bare følelser. Så det er bare å vente å se, og testdato er ikke før om over en uke enda. Spennende tider. Og så er det enda mye mer spennende i kulissene. Nå om dagen har vi nemlig vår helt egen kriminaliserie. Prøverørskrim!
Tror mange føler seg litt slik akkurat nå:

Jeg er heldig, og er med i to skjulte grupper på Facebook, som bare består av single damer som reiser frem og tilbake til ulike land for prøverørsbehandling. Vi er cirka 30 single damer til sammen i de to gruppene, som bare er to av flere grupper. Hvert år reiser nemlig  flere hundre norske single kvinner til Danmark for prøverørsbehandling. Hvor mange holder NRK sin journalist Ida Jevne på med å finne ut. Noen drar også til andre land enn Danmark, som Finland, Tyskland, Spania eller Hellas.

Disse nettgruppene er av stor verdi. Utrolig stor verdi faktisk. Det er grupper der man kan spørre, grave, være engstelig eller glad - og der det alltid kommer noen "løpende til" med gode råd eller cyberklemmer. En god del av disse damene har jeg også møtt i levende live, noe som gjør det enda bedre.

Stort sett er det alltid en eller annen fra disse gruppene som er midt i et prøverørsforsøk eller et inseminasjonsforsøk. Akkurat nå er det annerledes. Nå er vi nemlig hele fire stykker, som ligger nesten helt likt i løypa. Det er utrolig spennende!

En dag før jeg gjorde mitt egguttak var det en annen fra en av gruppene som gjorde egguttak. Hun fikk ut syv egg, og to embryoer med topp kvalitet ble satt inn igjen. So far so good, men testdato er først om en uke.

Så var det meg dagen etter, som fikk ut tre egg, men der dessverre bare et ble korrekt befruktet. Hvordan deg går med bitte lille embryo vil bare tiden vise.

Tre dager senere hadde en tredje  prøver uttak. Hun fikk ut bare et eneste egg, og det ble dermed noen svært nervøse dager. Til alt overmål lot det seg befrukte, hadde helt topp kvalitet og ble satt tilbake på mandag, som da var tredje dag etter uttak. Weeee!

Mandag hadde også min medprøver, som jeg reiste til Danmark sammen med, innsett. Hun fikk ut hele ni egg på lørdag. Wow! Tre av dem var ødelagt,  og tre ble ikke befruktet. Men tre av dem var flotte, og to av disse emrbyene ble satt tilbake på mandag.

Weeeeee! Nå kommer det dermed straks fire testdatoer som perler på en snor. Eller fem faktisk, for jeg kjenner også en utefor gruppene som har vært på Maigaard, og som har testdato førstkommende mandag. Utrolig spennende!

Et par stykker har barn fra før. De har statistisk økt sjanse for å lykkes med en ny graviditet. Det samme gjelder min medprøver, selv om hun ikke har barn. Hun er 5-6 år yngre en meg og fikk jo satt inn hele to flotte embryoer. Sånn sett ligger jeg definitivt dårligst an blant oss fire, sånn rent statistisk. Men vi håper selvsagt å knuse alle statistikker.

Så nå holder vi pusten for hverandre, og blåser babystøv med store bollekinn.
Man trenger ikke krim på tv når man har ønskemammaprøvegrupper på nett.
Virkelig ikke!

Å bestikke et embryo

I dag er det dag DP4,2dt for Ønskemamma. Gresk, ikke sant?
Jeg har de siste månedene lært meg at prøvrerørsspråk er et helt eget språk.
Fortsatt snakker jeg ikke flytende, men sånn nogenlunde greit.

Dagen man setter inn det befruktede egget, eller det bitte lille embryoet altså, kalles på engelsk transferday, og dagene deretter kalles days past transferday, eller dager etter innsett. Dette betegnes med DP. En dag etter innsett heter DP1, to dager etter heter DP2, og sånn fortsetter det.

For  Ønskemamma var innsett på torsdag 21.august . Det er fire dager siden i dag, og derfor heter dagen i dag DP4 på prøverørsspråket. Så heter det 2dt etterpå, fordi mitt embryo var to dager gammelt da det ble satt tilbake. Et såkalt 2-day transfer. I Danmark er det vanligst å sette tilbake embryoet/embryoene på dag to, noen ganger på dag tre - men da må det være flere embryoer å velge mellom. Jeg hadde jo bare ett, og den naturlige seleksjonen hadde dermed allerede gått sin gang. Da mener klinikken at embryoet har det bedre i livmoren enn i laboratoriet, og setter det tilbake.

Har man riktig mange gode egg, kan man betale ekstra for det som heter blastocyst.
En blastocyst har fått vokse i laboratoriet i fem dager, og har mange flere celler enn et to-dagers embryo. Blastocyster har også tynnere cellevegg, noe som øker sjansen for at det fester seg til livmorveggen. Og det må det jo om man skal bli gravid. Det er større sjanse for graviditet ved blastocyst enn ved innsett av 2-3 dager gamle embryo, men det krever altså mange gode egg for å komme så langt i prosessen. For dem som setter inn blastocyst vil dagen etter innsett betegnes som DP1,5dt. Dette er en blastocyst:

Spør du meg kan det like greit være et bringebær, eller en multe kanskje, men det er det altså ikke. Jeg fikk altså ikke satt inn en blastocyst, men i dag på DP4,2dt har embryoet mitt blitt til en blastocyst - hvis det fortsatt er der. Nå ser jo den bringebærmultetingen veldig stor ut, men sammenlignet med et hårstrå er den neimen ikke store krabaten!

Om den fortsatt finnes inni magen her eller ikke, det er helt umulig å si.
Fikk litt bange anelser i går, da jeg helt plutselig fikk skarpe smerter i livmorområdet etterfulget av en liten blødning. Ønsker meg en livmorkikkert med stor lupe!

Samtidig som det i dag er fire dager etter innsett, er det seks dager etter uttak.
På dag 7-10 etter uttak fester embryoet seg til livmoren. Eller ikke. Hvis lille embryo fortsatt lever starter den prosessen i morgen. Etter boka i alle fall.
Satser hardt på at dette er en ørliten krabat med sterk livsvilje!
Skulle det handle om vilje har h*n i alle fall ei å slekte på mener jeg å vite  :o)

Hvis bitte, lille embryo velger å bli et menneske har jeg allerde lovet det en ting. Haha!
Må jo bare le litt av meg selv. Før jeg reiste hjem, ruslet jeg en rude i Århus. Da prøvde jeg meg jammen på min første bestikkelse av lille embryo. Prøvde meg nemlig på å inngå en pakt - og lovet lille embryo at hvis det bare blir et helt menneske, skal Ønskemamma ta det med på kosetur til Århus hvert eneste år. For å feire et liv.

Bribing a child before birth, altså.
Kan allerede høre meg selv bestikke en hyleende unge med en kjærlighet på pinne.

Blir Ønskemamma til Ekte mamma er det ikke et prinsipp i boka som ikke skal brytes.
I promise. Men blir det eller blir det ikke - that is the question.
Testdag, der man skal maile Maigaard resultatet er på DP14,2dt.
10 looooooong days to go. Bare å smøre seg med tykke lag av tålmodighet.

Embryoets utvikling fra innsettsdagen

På torsdag ble altså et dyrebart embryo plassert der det skal være.
Der det aller helst skal vokse seg stort, sterkt - og bli et helt lite menneske.

Det er jo ikke mulig å se inn i sin egen livmor. Godt er det egentlig, men det hadde vært spennende de neste dagene - å kunne følge med. Her finnes en beskrivelse av hva som skjer med embryoet fra innsett og frem til testdato.
Når de satt inn dette embryoet var besto det av fire små celler.

Derifra skal det fortsette å dele seg, og gradvis bli det de kaller en blastocyst. En blastocyst er første stadie i emsryoutviklingen der det finnes differensierte celler, dvs. celler som kan skilles fra hverandre basert på utseende og genuttrykk. Blastocysten har ca. 100 celler,  og skal videre klekke ut av skjellet sitt.
Og så skal den aller helst feste seg!

Embryoer kan settes in på dag 2, 3 eller fem. Mitt ble satt inn på dag to. Det er nok det vanligste her i Danmark. Har man mange egg vurderes innsett på dag tre eller fem.
Med bare et embryo har jo den naturlige selekjsonen allerede gått sin gang, og det er ikke noe å vente på. Da tenker klinikken at et embryo har det bedre i livmoren enn på laboratoriet - som jeg for tiden kaller SFO. Hehe! Har man veldig mange fine egg, og kan få satt inn en blastocyst på dag fem etter uttaket, er sjansen for graviditet økt. Faktisk ganske mye økt, men det kunne jo aldri bli noen realitet for meg.

Tabellen nedenfor viser utviklingen av et embryo dag for dag etter innsett. Den tar utgangspunkt i innsett på dag tre etter uttak. Jeg henger altså en dag etter i forhold til dette skjemaet, men utviklingen blir den samme. I dag er det to dager etter mitt innsett, men det tilsvarer det som heter "day one" i tabellen.

What happens after a 3-Day Transfer?
Days past transfer day  (DPT)	Embryo Development
One	The embryo continues to grow and develop, turning from a 6-8 cell embryo into a morula
Two	The cells of the morula continue to divide, developing into a blastocyst
Three	The blastocyst begins to hatch out of its shell
Four	The blastocyst continues to hatch out of its shell and begins to attach itself to the uterus
Five	The blastocyst attaches deeper into the uterine lining, beginning implantation
Six	Implantation continues
Seven	Implantation is complete, cells that will eventually become the placenta and fetus have begun to develop
Eight	Human chorionic gonadotropin (hCG) starts to enter the blood stream
Nine	Fetal development continues and hCG continues to be secreted
Ten	Fetal development continues and hCG continues to be secreted
Eleven	Levels of hCG are now high enough to detect a pregnancy

Så sånn er det altså. Det skal etter planen skje noe nytt hver dag der inne. 

Hvis lille embryo, verdens fineste stjerne, fortsatt lever er det altså noe sånt som åtte ørsmå celler i dag. Så rart å tenke på!

Hvis alt går som det skal skal lille embryo feste seg til livmorveggen på dag 6-8 etter innsett, altså på onsdag til fredag neste uke. Noen får da en såkalt festeblødning, mens andre ikke får det. Og så er det enda en uke til tesdato etter det......

Er det ikke fascinerende og rart?

Det vanskelige nå er jo selvsagt at jeg ike aner om den bitte lille stjernen fortsatt funker, eller om den allerede har sluknet. Om den er sterk nok til å bli et helt lite menneske.
Om det er gode nok vekstvilkår hos meg. Babystøv blåses, fingre krysses, marihøner flyr, og jeg heier alt jeg kan på bitte, bitte lille embryo. Det kan bli to lange uker.......

Dagen etter dagen

I dag er det dagen etter dagen. Så rart å tenke på!
I går ble bitte lille embryo satt inn - 1/10-del av en millimeter stort. Tenk at det går an! En bitte liten funklende stjerne. I dag kan jeg bare håpe at den lille fortsatt lever.
Det kan jeg jo ikke vite. Dere får håpe litt for lille embryo sammen med meg.

Våknet tidlig, tok med iPaden i sofaen i stua og felte en takknemlig tåre over alle koselige lykkeønskninger - både på bloggen,  Facebook og på mobilen. Tusen takk!
Jeg er heldig som kjenner mange flotte folk!

I dag skal jeg bare slappe av og kose meg. Lese litt, skravle, tulle, le og tenke, puste med magen, pakke litt og ellers bare ta livet med ro. Ta de forskrevne medisinene morgen, midt på dagen og kveld. Ellers er det ikke noe mer jeg kan få gjort nå.

Så i dag blir det en deilig, rolig og stressfri dag. Det trenger jeg.
For denne prosessen er jammen en påkjenning.

Men rastløs er jeg, så det blir nok en tur på kjøpesenteret fem minutter herfra også.
Vi trenger egg, nye egg. Har allerede spist egg til frokost her i dag. Etter frokost leste vi avisen, og kastet promte resten av eggene, som dessverre var av merket Hedegaard Food..... Ooooops!  Fra dagens avis:

Salmonella i danske egg
Det er funnet salmonella i pasteuriserte egg fra Hedegaard Food i Danmark, skriver NTB.

Den danske Fødevarestyrelsen, som tilsvarer det norske Mattilsynet, har pålagt selskapet å trekke tilbake en rekke produkter, som pasteuriserte eggeplommer, eggehviter og eggerøre.

Hedegaard Food opplyser at tilbakekallingen skyldes at produktene kan være produsert av egg som stammer fra høns som 15. august testet positivt for salmonella.

Uffameg, må jo nesten bare le. Det er jo typisk at det var akkurat eggene av det merket vi kjøpte. De gjorde vi fordi de var de eneste eggene jeg kunne finne fra frittgående høns. Frittgående høns MED salmonella altså. Håper virkelig det står bedre til med egget på innsiden enn eggene på utsiden akkurat i dag.

En liten stjerne i magen!

Dagen er her! I alle fall en av mange spennende dager!
Våknet allerede klokka 05:00. Lys våken! Umulig å få sove igjen. Dette var en følelse jeg ikke hadde tenkt på at kunne oppstå før denne behandlingen startet. Det kjennes nemlig veldig rart å potensielt ha et av sine egne, levende embryoer liggende på en klinikk halvannen kilometer unna. Jeg vil beskytte det - passe på det. Søgre for at det har det bra og at det overlever. Men det kunne jeg ikke. Jeg måtte bare vente og se om det selv valgte å overleve - utenfor kroppen.  En veldig merkelig følelse. Jeg tenkte ikke at man kan få morsfølelse for et egg, og et embryo. Det kan man.

Den ene, lille, gjenværende stjernen av et egg. Et emryo. Et menneske...? Et håp.

Klokken 08:30 skulle jeg ringe Maigaard, for å høre om et bitte lite anlegg til et menneske hadde overlevd natten. En like nervøs telefon som gårsdagens. En hyggelig laborant sa blidt, at "Vi skal ses i dag!" Egget hadde heldigvis overlevd, og i løpet av natten hadde det utviklet seg til det Maigaard kalte et perfekt embryo på fire celler. Disse bildene har Maigaard tatt av egget, så embryeot mitt, fra i går til i dag. Fascinerende, er det ikke?

Så klokken 11:00 ble bitte lille embryo satt på plass der det hører hjemme - inne i livmoren. De slet litt med å få det til, og laboranten måtte dermed løpe tilbake til embryoskopet med egget mitt en stund. Litt dramatikk i rommet, men det gikk heldigvis bra til slutt. Etterpå hadde jeg bestilt akupunktur på Maigaard, og lå og koste meg på en benk med nåler i kroppen og smil om munnen. Og gode, positive tanker i hodet.

Akkurat nå har jeg en bitte liten funklende stjerne i magen. Psycho!
Nå er vi to, i alle fall noen timer. Så lenge lille embryo klarer seg er vi to. Jeg håper det skal vare for resten av livet. The terrible two week wait has started - TTWW!

Jeg har putret tilbake til leiligheten. Mat er på plass i kjøleskapet, og jeg er tilbake på sofaen. Dagen i dag skal bli en helt rolig dag. Dagen i morgen også. Har lest øynene store og våte om "do's and don'ts in the TTWW". Det er lassevis av råd om hva man bør og ikke bør gjøre. Dette er et av de rådene jeg har tenkt å følge:

"The IVF embryo transfer occurs on the third or fifth day after retrieval.  (For meg ble det dog på dag to, noe som er det vanligste i Danmark.) This day is to be spent in bed (after the transfer) except for going to the bathroom.  The day after the embryo transfer, you can be up and about more, gradually resuming activities."

Så i dag blir en rolig dag. Ikke fullt så rolig som i teksten over, men henslengt på sofaen. I dag og i morgen ba Maigaard med om å ta livet veldig med ro, også med tanke på at smertene fra det litt trøblete egguttaket kunne komme tilbake - og det har de gjort.
Så ta det med ro skal jeg gjøre. Har tatt med meg boka "Et helt halvt år" og tenker å flytte inn i bøkenes verden nå i dag. Og i stor grad bli der i TTWW.

Ellers har jeg en venninne som er gravid, og snart mamma, etter prøverørsbehandling i Hellas. Der er de flinke med fertilitetsbehandling. Kanskje lengre fremme enn mange andre land. Fertilitetslegene der er mye klarere på råd til  kvinner om hvordan de bør forholde seg i TTWW enn de er i Norden. Så jeg tar med meg noen gode råd fra min venninne, og skal gjøre det jeg kan for at det skal gå bra disse to ukene. Går det galt tror jeg det er bra for meg å vite etterpå, at jeg i alle fall prøvde alt jeg kunne.

Så her slapper jeg av, som best jeg kan. Bok, noen paranøtter, vann med Fructus femina og grapefruktjuice på bordet. Mot i brystet og håp i hjertet.
Let the terrible two week wait begin!

Er eneste ørlite håp

Da har det blitt kveld, og jeg har sunket sammen i sofaen.
Sliten! Prøverørsbehandling er tøft for kropp og sinn.

Holdt på å dø på meg av nervøsitet før jeg skulle ringe Maigaard klokken 13:30 i dag.
I går hadde jeg jo disse tre gulleggene, som jeg håpet hardt på.

Ringte Maigaard med hamrende hjerte - tre minutter før tiden. Fikk snakke med en laborant med alvorlig stemme. Hun kunne fortelle at det nå ser cirka slik ut:

Et av eggene hadde ikke blitt befruktet, og gikk til grunne.
Et egg hadde, etter det jeg kunne forstå, blitt feilbefruktet med to celler, og må dermed destrueres. Det tredje og siste egget var blitt befruktet slik det skulle. Hvis det deler seg som det skal i løpet av natten, settes det tilbake i morgen klokken 11:00. Det får jeg vite etter en ny nervepirrende telefon i morgen tidlig klokken 08:30.

Et eneste egg igjen. Måtte det være selve gullegget!

Da vi hadde lagt på vandret vi ut på torvet foran Domkirken i Århus.
Der satt denne, og bare ventet på meg. En vakker marihøne!

Marihøner skal bety lykke - visste du det?
I sær hvis den flyr fra hånden din. "Jomfru. Maria fly-fly-fly, fra hånden mi. Høyt opp mot sky!" Den sangen sang jeg mange ganger som barn.

Mange steder er marihøna et symbol på lykke og navnet marihøne, marienkäfer, mariehøns og ladybird sies å være oppkalt etter Jomfru Maria. Det syntes jeg passet ekstra godt i dag, fordi jomfru Maria jo etter sigende fikk et barn helt alene.

Så jeg løftet den lille marihøne forsiktig opp på hånden, og sto helt stille til den fløy mot sky. Måtte det bety lykke for morgendagen!

Vuggesanger og aftenbønn - spenningen stiger!

Klokken er 06:00 onsdag morgen. Ønskemamma er lys våken. Etter gårsdagen, og hele prosessen så langt, var jeg sliten i både kropp og hode. Så jeg sov en stund i går ettermiddag, og har sovet godt i natt. Nå er jeg lys våken - og superspent! Har eggene overlevd natten? Har noen av dem blitt befruktet, og begynt å dele seg som de skal? Utrolig nervepirrende!

Jeg har, til min medreisers forlystelse, både sunget for eggene og bedt en liten aftenbønn for dem. Med tre fine barnenavn. Hehe! Alt for barna liksom.

I går da jeg kom ut i bilen etter egguttaket hadde min medreiser, og Ida Jevne fra NRK som også er her nede, laget disse til meg:

Tre fine, hjemmelagde gullstjerner - en for hvert egg. Var ikke det utrolig koselig?
Nå er det bare å håpe at minst en av disse vokser seg sterk, og kan bli til mammas lille stjerne i magen, og i verden. Jeg vil helst ikke at de skal bli til stjerner på himmelen riktig enda. Ikke før jeg selv er det faktisk.

Klokken 13:30 i dag skal jeg ringe Maigaard. Da får jeg vite hvordan det har gått i nattens mulm og mørke. Holder pusten i spenning!

Skulle alle tre eggene ha gått til grunne i løpet av natten blir jeg ganske enkelt veldig lei meg. Da vil jeg trenge noen timer som er bare mine, uten andre mennesker, internett og mobiltelefon. I kveld, før jeg kryper til køys igjen, skal du få vite hvordan det gikk.

Egguttaket overstått - AU!

Endelig!
Den mest fryktede delen av hele prosessen er overstått. Egguttaket.
Jeg har hørt og lest mange skrekkhistorier om uttaket - dessverre. Det gjorde at jeg gruet meg. og verre ble det av at jeg visste at jeg ikke tåler det smertestillende middelet  Maigaard pleier å gi intravenøst, og at de ikke hadde tenkt å gi meg noe alternativ.

Jeg har hørt om folk som har besvimt av smerte under uttaket, og det gjorde meg engstelig for om jeg ville klare å ligge rolig, eller om smertene ville bli helt uutholdelige. For i dag var det jo virkelig om å gjøre å ligge helt stille, slik at jeg ikke skulle ødelegge disse dyrebare eggene mine. Det fikk jeg beskjed om at var veldig viktig.

Ankom Maigaard 08:30. Fikk 2 paracet og 1/2 Halcion tror jeg det het. Det tror jeg er et slags sovemiddel. De sa at enten sovner du av dette, eller så føler du deg full, eller så kjenner du ingen ting. En av tre. Det ble nummer tre - jeg kjente absolutt ingen virkning. Dessverre.

Etter en time ble jeg kalt inn på stua, dekket til og gjort klar. Søte Doktor Mathilde skulle gjøre uttaket, mens Mette - en engel av en sykepleier - skulle passe på. Fantastiske folk!

Nå er det overstått.
Det var ganske enkelt veldig vondt, i sær på den ene siden der eggstokken hadde gjemt seg litt, og de dermed måtte rote rundt med støvsugernåla før den var på rett sted. En lang slags støsugernål stikkes nemlig gjennom skjedveggen, livmoren og inn i eggstokken, og videre inn i eggposene som skal tømmes. Det kjennes - for å si det sånn.

Klart det gjør vondt. Heldige er det som tåler smertestillende sier jeg. Det er en grunn til at det gis. Så det var ingen god opplevelse, men jeg overlevde da det også.

Rett etter egguttaket blir man flyttet over i hvilerom, der jeg fikk beskjed om at jeg måte hvile i en time før de ville ta ut sikkerhetsveneflonen og jeg kunne få dra hjem. Der lå jeg i en slags snasen designerstol, med varmepute på magen og pledd over bena. På et lite bord hadde de satt frem påsmurte knekkebrød, saft og en rykende varm kopp te. Luksus!

Det neste døgnet kan ting skje, og får man feber eller sterke blødninger må man ringe Maigaard. Men det går nok fint skulle jeg tro. Litt skal det blø noen dager - det er normalen, sammen med menstuajsonsligende smerter.

Så egguttak er ikke kjempegøy, men aldri så galt at det ikke er godt for noe sies det.
Den store spenningen i dag var jo får de ut egg, hvor mange egg i tilfellet, og hvilken kvalitet har de? De fikk ut egg! 1, 2, 3 egg! Tre folikler - tre egg. Hurra!

Kvaliteten på eggene vet jeg ingen ting om. Om de overlever vet jeg ingen ting om.
Men det var tre egg, og det er jeg veldig glad for.
I morgen klokken 13:30 skal jeg ringe Maigaard.

Nå er jeg sliten.

Og nå begynner ventingen. Lar eggene seg befrukte?  Overlever de til i morgen? Overlever noen av dem lenge nok til å bli satt inn igjen der de hører hjemme?

Kryss fingre for meg og blås mengder av babystøv, for nå trenger eggene det!

Eksistensiell krise

Dette er en spennende prosess. En positiv prosess. En selvvalgt prosess.

Samtidig helt uvalgt. Uønsket. Og en krise.

Eksistensiell krise. Det er det også. 

For dette er alt jeg vil, samtidig som det er alt jeg ikke vil. 

Det er å gå for en drøm, og samtidig gi slipp på en annen. 

Å være uredd og modig - og samtidig livredd.

Det er å ta en selvstendig og overveldende stor beslutning i ensomhet.

Samtidig som jeg ønsker meg tosomhet. Aller mest flersomhet.

Å ta et valg for meg, og for eventuelle kommende barn, som aldri kan gjøres om.

Det er å potensielt sette noen i en situasjon jeg ikke ønsker å sette dem i.

Å kanskje få et barn der jeg ikke ville kunne si hva pappaen heter, eller hvor han bor. 

Fordi jeg kommer ikke til å vite det. Det kommer ikke til å finnes noen pappa.
I stedet kommer det til å finnes en donor, som forblir ukjent lenge. Kanskje alltid.
Det er ikke et greit valg å ta, men det er det valget jeg må forholde meg til.
Det er det som er realiteten. 

Samtidig er dette kanskje muligheten til å gi et lite menneske liv - og kjærlighet. 

Jeg hadde adoptert et barn på flekken dersom det var mulig, men det er dessverre ingen mulighet i Norge dersom man ikke lever i et parforhold. Eller, det er en mulighet - men bare en teoretisk mulighet. Derfor denne underlige prosessen.

Dette er å stupe ensom fra en klippe, uten å vite hvor dypt vannet under er.

Uten å vite om det vil gå bra, eller om man lander i det hele tatt - men stupe likevel. 

Det er en eksistensiell krise. 

De fleste mennesker opplever eksistensielle kriser gjennom livet. Jeg tror at de som ikke gjør det lever fjernt fra seg selv. Lever liv der de ikke tør å være seg selv nære.
Det er i grunn en enda større krise.

Heller et liv med noen eksistenselle kriser enn et uten. Men kriser gjør likevel vondt.

Jeg er vant til å stole på egne beslutninger - til å gjøre ting alene. Ikke så ofte fordi jeg vil være alene om vanskelige beslutninger, men fordi det har vært nødvendig.
Jeg har ikke hatt noe valg.

Det bisarre valget er endelig. Valget jeg ikke ville ta - fordi det potensielt er å velge noe alt for stort for et annet menneske - er tatt. For alltid.

I morgen tidlig er det egguttak - jeg gruer meg grønn og blå.
I dag ville jeg bare dele disse tankene om en eksistensiell krise.
Dette er virkelig ingen lettvint prosess. Det er helt ukjent farvann.
Jeg aner ikke om, eller hvor, jeg lander. Men jeg stuper likevel.

Eggløsningssprøyten er satt!

Så var tiden kommet for eggløsningssprøyte. Håper det er noen egg å løsne....

Den sprøyten heter Pregnyl, og skulle settes nøyaktig klokken 20:30 i dag.
Uten slingringsmonn! Det ble uventet stressende. Det var to pakker med fire ampuller til sammen -  to med pulver og to med væske. Den ene ampullen med væske skulle ikke brukes, men alt det andre skulle blandes inn i en sprøyte. Hjemme på kjøkkenbenken. Baker heller sjokolademuffins - for å si det sånn.

Glassampullene skulle knekkes. Det gikk fint. Takk til ebay for salg av ampulleknekkere.
Så skulle vannet fra den ene ampullen suges opp i sprøyten, og sprøytes ned igjen i en ampulle med pulver. Alt skulle så trekkes tilbake i sprøyten, og sprøytes ned igjen i nesten ampulle med pulver. Så opp igjen i sprøyten og inn under magehuden. Før klokken 20:30.

Her røyk jeg på problemer. Hadde nemlig fått med en alt for stor sprøyte fra apoteket viste det seg. Det gjorde at alt sammen ble til et hav av bobler. Klokken 20:30 så det ut som bare masse såpebobler inni sprøyten - altså ikke sånne små bobler man kan knipse ut,  men bare et sammensurium av store bobler Det kan man ikke sprøyte inn i kroppen. Panikk!

Et øyeblikks panikk, før hun jeg brukte kvelden sammen - og som er i samme prosess - med kom på at hun hadde noen mindre sprøyter i vesken. Noen ganger skal man ha litt flaks. Alt over i ny sprøyte, knipse bobler ut, og 20:34 var sprøyten satt. Pjuh altså!

Nå er det bare 36 timer til jeg skal møte på klinikken, og 37 timer til egguttak.
Om 38 timer kan alt være over for denne gang, eller gullegget kan være hentet ut.
Salte, svingende, svartsprengte bananer - FOR en prosess.

Fra opptur til nedtur

Usj altså!
Putret blid og fornøyd av gårde tidlig i dag, for å være på skanning klokken 08.
Det ble en nedtur. Gynekolog Huseby var like hyggelig som sist - dog med et noe mer alvorlig uttrykk. Av de 10-12 foliklene vi så på første skanning hadde nemlig bare tre stykker vokst slik de skulle. Alle de andre er dermed ute av dansen.

Bare tre igjen! Det var et dårligere resultat enn både Huseby og jeg hadde håpet på.
Hvorfor de andre 8-9 foliklene ikke har vokst vet jeg ikke. Alder kanskje?

Folikler kan være tomme for egg. Det er altså ikke sikkert det er egg i de tre foliklene som er igjen, med det kan være det, så akkurat nå ble usikkerheten plutselig enda større.
Jeg har nettopp snakket med Maigaard, som var åpne på at jeg kanskje ikke ville få ut noen egg. Da blir i tilfellet hele forsøket avblåst etter egguttaket (som jeg gruer vettet av meg til, fordi de ikke kan smertestille meg som de andre pasientene - jeg tåler dessverre ikke det medikamentet de gir).

Så det ser ikke lovende ut nå, men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å forsøke.

De tre som fortsatt er med i løpet var i dag 16-17 millimeter store. Ved uttak skal de være cirka 18 mm. Jeg måtte derfor sette en sprøyte til med 300 IE Gonal i dag. Det ble den siste i dette forsøket. Så skal jeg fortsette på nesesprayen i dag og i morgen. Den skal gjøre at ikke eggene faller ned før tiden. I morgen kveld må jeg blande to porsjoner med eggløsningssprøyten Pregnyl, og sette det under mageskinnet. Presis klokken 20:30!

Så er det akkurat 36 timer til jeg skal møte opp ved Maigaard, tirsdag morgen klokken 08:30. Der får man to paracet og en halv tablett av et slags sovemiddel som skal gjøre at man blir litt døsig. Så legger de en veneflon - som de hos meg altså dessverre ikke kan bruke. Men de ville legge den likevel. Eggutaket er tirsdag klokken 09:30. Skrekk og gru!

Tirsdag klokken 10:30 kan forsøket være over - eller en superspennende ventetid starter.
Måtte det spire og gro noen fine egg i de tre foliklene som fortsatt er med i løpet.

Jeg skal for øvrig bo i Fuglesangs allé under forsøket. Håper på kraftig fuglesang og kyllingkvitring, slik at egggene mine føler seg hjemme og velkomne.

NÅ trenger jeg virkelig alle gode tanker jeg kan få. Nå er det bare håp og tro som gjelder.

Å kontrollere det ukontrollerebare

Første forsøk kommer stadig nærmere - håper jeg. Nå lever jeg jo i den visshet om at hele forsøket kan bli avbrutt når som helst, men hvis alt går som det skal nærmer det seg veldig. Det er etter planen bare noen dager unna. Hvor langt unna får jeg vite lørdag formiddag, etter at jeg har vært på ny skanning. Spennende!

Sannsynligvis nærmer det seg. Det er skummelt og fint - og trist og rart.
Og gir en følelse av manglende kontroll.

Usikkerhet er det jo for alle som forsøker å bli gravide, men de færreste bruker så mye tid og penger på det som jeg må gjøre i denne prosessen. Og de fleste er to om prosessen. Man skal ikke gjøre dette alene.

Prøverørsbehandling er ekstra spennende. De aller fleste som prøver å bli gravide kan jo ikke se dag for dag om noe fungerer eller ikke fungerer. Det er vel gode grunner til at vi ikke er ment å skulle kunne se inn i våre egne eggstokker eller vår egen livmor.
Det gjengse par må liksom bare prøve, og så vente på positiv eller negativ test. I denne prosessen får jeg med meg mange av momentene som ligge i mellom.
Det er fascinerende, rart og litt skremmende.

For det er jammen mange steder på veien der det kan gå galt.
Det er sånn sett et under at det alt ofte går helt rett - hver dag, verden over.

Så er det jo sånn at jeg gjerne vil ha så god kontoll på prosessen som mulig. Og innser at det er umulig. Jeg kan forsøke å kontrollere noe, men innser jo at det viktigste - det ligger utenfor min egen kontroll.

Jeg liker dette bildet, med "Circle of control, og circle of no cotrol."

Den indre sirkelen - altså det som det er mulig å kontrollere er slettes ikke fraværende, men heller ikke veldig stor, i denne prosessen. Jeg kan blant annet (i alle fall delvis) kontrollere min egen holdning til hele prosessen. I tilleg kan jeg kontrollere hvilken klinikk jeg velger, hvilke donor jeg velger, og hvilken kunnskapsmengde jeg velger å tilegne meg. Jeg har valgt å tilegne meg så mye kunnskap som mulig, så raskt som mulig - kanskje nettop for å se om det finnes momenter av det ukontrollerbare jeg kan ta grep om.

Det er et forsøk på å kontrollere det ukontrollerbare.
Jeg innser at det er umulig, men forsøker likevel.

Det unkontrollerbare er blant annet: Vokser disse eggpposene som de skal?
Finnes det egg i dem? Vil eggene la seg befrukte? Vil de overleve til de skal settes tilbake i kroppen? Kan jeg bli gravid? Kan kroppen min bære frem et barn?
Hvis jeg skulle være heldig å bli gravid, vil jeg få et levende og friskt barn?
Det kan jeg - dessverre - ikke kontrollere. Det samme gjelder en hel masse andre ting.

Så det er mange og store ting jeg ikke kan kontrollere.
Men jeg kan lese meg opp på fertilitet, egg, eggkvalitet, kosttilskudd, evetuelle supplerende behandlinger, kosthold, kloke og ukloke handlinger i alle ledd av en prøverørsprosess, og mye mere til.

Så det har jeg gjort. Jeg har valgt klinikk med omhu. Jeg har de siste tre månendene tatt alle de kosttilskuddene forskningen viser at kanskje kan være til hjelp for eggkvaliteten og for en graviditet. Jeg har lagt om kostholdet mitt til et som er anbefalt ved prøverørsforsøk, og jeg har gått ned i vekt. Har vært et petimeter med medisinene, og sørget for at de alltid blir tatt på rett tid og i rett dosering. Har vært til akupunktur og fotsoneterapi, og sett nåler som mather den lilla favorittringen min skli innunder huden. Har pustet med magen, og forsøkt å tenke gode tanker.

Jeg har snakket med andre om både behandlingsprosessen, og ikke minst om det å være solomor, eller enestående mor. Har besøkt mødre med donorbarn og spurt og gravd om alt mellom himmel og jord. Jeg har lest til øynene ble store, våte og nesten firkantede.
Til og med radioreportere har jeg snakket med, selv om det slettes ikke var planen.

Jeg tror jeg har gjort alt jeg har kunnet, tiden og en travel fulltidsjobb tatt i betraktning.

Likevel har jeg ingen kontroll. Det er det som er sannheten. Og det er en rar sannhet.
For jeg er vant til å kunne få til ting, når jeg virkelig vil. Til å kunne bestemme meg for hvilken retning jeg vil gå i, og gå dit. Selv om det betyr at jeg må gå dit alene.

En jeg har kjent siden jeg var syv år skrev dette til meg på Facebook i går:
"Du er rå-tøff altså! Men så vet jeg jo også at du klarer akkurat det du bestemmer deg for å klare! Mange varme tanker til deg"

Det er sant. Jeg pleier å få til det jeg bestemmer meg for.
Sånn er det ikke nødvendigvis denne gangen. Denne gangen må jeg slå meg til ro med at jeg har gjort så godt jeg kan, og at det var det beste jeg kunne gjøre.
Og at resten - det viktigste av alt - det har jeg ingen kontroll over. 

Kryss fingre for meg i morgen klokken 08 - da er tid for å se om alle medisinene har virket. Noen timer senere får jeg beskjed om videre regime.
I morgen blir en veldig spennende dag.