Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

tirsdag 23. desember 2014

God jul fra Ønskemamma

Hei på deg!
Lille julaften allerede. Nå senker julefreden seg kjenner jeg.
Ønskemamma har altså nå flyttet bloggen sin. Den nye bloggen finner du på

http://www.onskemamma.no


Vær obs på at kommentarfeltet i den nye bloggen ligger laaaang nedenfor innleggene, men nå er det i alle fall på plass. Det nyeste innlegget der, som er skrevet på denne lille julaften, heter "Ikke fullt så tøff i pyjamas" Du finner Ønskemamma på Faceboook også om du vil, og der legges alle nye innlegg ut når de er postet.

Nå går det FORT mot nytt prøverørsforsøk, og nytt besøk på Maigaard, så den nye bloggen blir nok oppdatert nesten daglig fremover. Koselig at du følger med på veien.

Ønsker deg en koselig julehøytid.



fredag 19. desember 2014

Ønskemamma flytter!

Så har det blitt fredag 19.desember. I dag flytter Ønskemamma.
Ikke fra leiligheten altså, men fra Blogspot.

For noen måneder siden fikk jeg en hyggelig telefon fra United Bloggers (UB), et nytt og spennende konsept innen bloggverden. Ta en titt innom UB sin nettside her, og gjerne Facebooksiden til UB også.
De fleste av UB sine ansatte er nye ansikter for meg, men noen kjenner jeg fra min tid som fysioterapeut og gruppetreningsleder i Elixia, og de kjenner jeg som bra folk.
Så Ønskemamma trakk pusten, og takket ja til å bli med på UB-laget. Og for et lag! Massevis av spennende bloggere.

Den nye Ønskemammabloggen finner du fra i dag av på

www.onskemamma.no

Da skal du få opp denne startsiden:
Etter hvert skal man forhåpentligvis kunne logge seg inn fra både ønskemamma.no og onskemamma.no uten www, men enn så lenge er det 3xw og onskemamma som gjelder.

Ønskemamma er jo ikke den mest teknisk anlagte. Altså, da jeg gikk på videregående skole (ja, videregående) kunne vi velge data som valgfag. Det ville jeg ikke ha, "for det skulle jeg uansett aldri bruke". Sånn resonnerte jeg. Really? Men det tenkte jeg altså. Jeg gjorde virkelig det. (Og i det jeg skriver det føler jeg meg plutselig veldig gammel.)
Da jeg gikk fysioterapiutdanningen i Oslo i 1995-1998 leverte vi fortsatt alle innleveringer håndskrevne. Da jeg fullførte psykologutdanningen 12 år senere hadde verden blitt en helt, helt annen med tanke på pc-er, mobiler og internett. Rart å tenke på.

Dette betyr altså at det ikke nødvendigvis er alt det tekniske som er helt på plass på den nye bloggen, fordi jeg ganske enkelt ikke forstår alt enda, men Ønskemamma prøver som best hun kan. Og har heldigvis UB helpline på mobilen støtt og stadig. Det er neimen ikke lite de må svare på akkurat nå. Men de er like blide, uansett spørsmål.

På videregående opprettet jeg forresten mitt eget valgfag, fordi jeg kliksom ike helt fant noe å velge som jeg syntes passet. Det nye valgfaget kalte jeg "Sosial hjelpetjeneste". Der besøkte vi en som ønsket litt selskap en gang i uken. Så hver torsdag gikk jeg hjem til gamle Jacob. Så sendte han meg ut på handletur, før vi lagde pannenkaker og snakket om gamle dager. Hver uke. Så det kom i grunn andre til gode at jeg ikke interesserte meg det fnugg for data. Mennesker derimot - det er mer min greie.
Men Ønskemamma er altså på nett. Det skulle ingen trodd for noen år tilbake.
Velkommen til ny blogg!
Ta turen innom, og legg gjerne igjen en kommentar og fortell hva du synes.

torsdag 18. desember 2014

Følg med, følg med!

I morgen kommer det ny og spennende informasjon.
Om bloggen. Akkurat her. Følg med, følg med....


tirsdag 16. desember 2014

Dokumentar om donorbarn på TV2 i kveld

Det har blitt tirsdag 16.desember. Bare litt over en uke til jul. Og så bare i overkant av en uke til før det etter planen skal være nytt egguttak. Weeeeee!

I kveld skal Ønskemamma se på TV2. 
Klokken 21:45 går dokumentaren

Barn på bestilling

TV2 skriver: "(The Vikings Are Coming) Britisk dokumentar. 
Danmark har blitt den store destinasjonen for folk som ønsker assistert befruktning. Denne prisvinnende dokumentaren ser nærmere på den nye verdenen av danske donor-babyer. Vi følger fire kvinner som alle har et ønske om å bli gravid ved hjelp av sæd fra Danmark. Vi møter også sjefen for verdens største sædbank, og donorene som bidrar til å oppfylle folks drømmer. "
I traileren som har gått noen dager sier TV2 sin reporter "Disse barna har en ting til felles,med er kjøpt på internett." Det tenker Ønskemamma at er en litt kunnskapsløs, og samtidig stigmatiserende, måte å snakke på. Men alt for å trekke seere kanskje. 
Man får ikke kjøpt barn på Internett. Håper jeg. Det håper jeg virkelig ikke.
Men dokumentaren skal jeg se. Det blir spennende å se hvordan de har vinklet saken. 

....og av en eller annen grunn fikk jeg en irriterende markering bak teksten, som jeg bare ikke får bort. Beklager det, men nå blir det heldigvis snart ny og forbedret blogg. Følg med, følg med!

fredag 12. desember 2014

Kakao, pepperkaker myke barnekropper

Heisann!
Desember løper av gårde. Selv for en Ønsekmamma uten barn betyr desember hit og dit, frem og tilbake. Denne uka synes jeg nesten ikke jeg har vært hjemom, annet enn noen timer for å sove. Når jeg legger meg om en liten time er seks dager av medisinregimet for denne neste runden med prøverørsbehandling overstått. Tenk det. Det går fort! Oioioi!

Hjemme hos Ønskemamma ser utgangsdøra slik ut akkurat nå:
Medisinskjemaet er hengt opp midt i synsfeltet, og den rosa markeringstusjen har fått sin renessanse etter flere år i dvale (yepp, i runde en var den gul - tjihi). Sånn at ingen ting skal glemmes. For her er det jammen om å gjøre å holde tunga rett i munnen fremover.

Å gå i gang med ny runde er spennende, men slitsomt.
Det er ikke bare-bare å pumpe kroppen full av prøverørsmedisiner. Bare på denne nesesprayen er jo lista over potensielle bivirkninger vond som et langt år:
"Bivirkninger forekommer hos ca. 70-80% av pasientene, og vanligst er hetetokter som forekommer hos ca. 90% av disse pasientene. Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Akne, seborré. Kjønnsorganer/bryst: Brystatrofi, vaginal tørrhet. Luftveier: Rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell labilitet, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Ødem"

Hehe! Jadda, det er godt at "vanlige bivirkninger" ikke behøver å bety at man nødvendigvis får dem tenker jeg. Men et par-tre av dem har jeg fått denne gangen, akkurat som sist gang. Det er en veldig liten pris å betale om jeg skulle lykkes, så det klager jeg ikke på altså. Nå skal nesa sprayes tre ganger i døgnet litt over en uke til, før det er klar for den lille monstersprøyten Elonva. Planen ser sånn ut fremover:
Så dette er utgangspunktet, men alt kan skje. Det er litt styrete altså, men det er jo bare sånn dette gamet er. Nå er det bare å håpe at det blir verdt det - til slutt.

En av dagene denne uka var en sånn dag da jeg tenkte "Er det verdt strevet?"
Det fysiske, psykiske og økonomiske strevet. Så fikk jeg en melding fra en kulling fra psykologutdanninga samme dag, som lurte på om jeg ville svippe innom hos dem etter jobb. Ingen av oss hadde mye tid den dagen, men Ønskemamma var innom en times tid.
På besøk hos to store og to litt mindre.

De litt mindre blir snart tre og snart åtte år. Det var straks tid for barne-tv da Ønskemamma ankom litt sånn heseblesende. I julekalenderen den dagen hadde barna i huset fått vakre, håndtegnede lapper med bilde av pepperkaker og kakao på, og en liten tekst til (snart) 8-åringen der det sto at i kveld skulle store og små drikke kakao, spise pepperkaker og se på barne-tv sammen. Opplevelsesluker i kalenderen er det aller beste.
Så vi krøp opp i sofaen med hver vår kopp kakao med iskrem og pepperkaker til.
Det tok ikke så lang tid før en tillitsfull liten kropp på snart tre år smøg seg inntil Ønskemamma. En myk og varm liten kropp, oppslukt av barne-tv og kakao med iskrem - men samtidig helt nær og inntil. Det er så hjertet smelter litt. Og vips, så var en litt større - men ikke veldig stor - (snart) 8-åring på plass på den andre siden en liten stund.

Da kjente jeg at jo, det er verdt det. Det er det det er.




søndag 7. desember 2014

Hvor mange egg i kurven?

Det har blitt søndag kveld, og den første skanningen før neste prøverørsforsøk er endelig gjort. Først ble det utsatt fra fredag til i dag, fordi gynekolog Huseby måtte ha vakt på sykehuset. Så ble det utsatt halvannen time i ettermiddag, fordi det skjedde noe på det sykehuset igjen. Men det var ikke noe problem, for jeg hadde verdens hyggeligste selskap.

I dag har Ønskemamma nemlig vært heldig å møte en annen Ønskemamma. Ei som skal til Maigaard noen dager før meg, der hun skal forsøke for aller første gang. Så da ble det kakao og skravlings. Og litt latter. Veldig hyggelig var det. 

Når klokka var blitt 17 i ettermiddag var det endelig tid for kuleramme hos Huseby.
Kjente at jeg var nervøs og spent på denne tellingen, og på om alt så bra ut etter aborten. Det kunne jo være tilkommer cyster eller andre ting som ville utsette neste forsøk. Eøøer det kunne ganske enkelt være for få folikler til å kunne starte opp et nytt forsøk. 

Hørte med Huseby før tellingen om hva som var minimum antall folikler for at vi skulle kunne sette i gang forsøket. Han sa at 3-4 folikler var minimum. Så hvor mange egg var det i kurven? Det kan du telle selv her:
Huseby fant tre folikler på venstre side, og fem på høyre. Han sa at den høyre eggstokken virker å være bedre enn den venstre. Det kan nok stemme, for jeg har alltid eggløsningssmerter fra høyre side, og aldri fra venstre. Dessverre var høyre eggstokk samtidig den eggstokken Maigaard slet med å hente eggene ut fra. 

Åtte folikler. Flere enn et minimum, men ikke mange. Nervøst få spør du meg. Sist hadde jeg 10-12 folikler ved første skanning. Av disse vokste dessverre bare tre stykker. Skulle statistikken bli lik denne gangen vil bare to vokse. Og det er risikabelt få. Men sannheten er at det kan ingen forutsi. 

Huseby syntes det så bra nok ut til å kjøre i gang. Så da er det bare å sniffe inn Synarela tre ganger per dag, bestille båt, finne bosted i Århus og....ja....gjøre seg klar altså.
For den som intet våger, intet vinner. 
Så da er det bare å kjøre i gang med fire litt slitsomme - og veldig dyre - uker med medisiner. Og håpe og be om at det blir verdt innsatsen. Til slutt. 

lørdag 6. desember 2014

Utsettelse og Ønskemamma-tv

Så har det blitt lørdag den 6.desember. I dag føler Ønskemamma seg heldig. Hun har nemlig hatt besøk av to stykk onkler. De pleier å ta seg turen fra Telemark til Bærum en gang i året, med et lite lass av tørr, fin ved. Det får jeg i gave. Sånn Ønskemamma kan holde seg varm vinteren gjennom. Så koselig altså! Er jeg ikke heldig?
Like heldig var jeg ikke i går. Da ble nemlig timen hos gynekolog Huseby avlyst. Han måtte ta kveldsvaktt på sykehuset grunnet sykdom. Så vi prøver igjen sent søndag ettermiddag. Ja, søndag ettermiddag. Stakkars mann. Han jobber visst både sent og tidlig, og både ukedag og helg. 

Så jeg får smøre meg med tålmodighet litt til. Det er neimen ikke lett. Zapper rundt på tv, og slår igjen et par timer. Klokka halv seks i kveld kan du faktisk se Ønskemamma i tv-ruta på FEM. Plutselig sendes visstnok en to år gammel reprise. Fra januar 2013. Yepp, straks to år gammel....må jo le litt også. På tide å lage noen nye programmer kanskje?
Kanal FEM lørdag 6.12 kl 17:35 :
Trinny & Susannah - oppdrag Norge - Norsk livsstilserie. 
I løpet av ti uker besøker Trinny og Susannah norske byer i jakten på kandidater med stilmessige utfordringer. Det handler imidlertid om mye mer enn klær. De britiske moteguruene har en ambisjon om å plante en solid dose selvtillit i Ola og Kari Nordmann - et makeover-oppdrag de i aller høyeste grad tar alvorlig. De er ujålete, morsomme, frittalende og direkte. Med sterk motefaglig tyngde, hjertevarme og ekte engasjement får de menneskene de møter til å se og framheve sine positive sider. Trinny Woodall og Susannah Constantine har inspirert vanlige folk over store deler av verden til en mer stilfull fremtid. Nå står Norge for tur, og i Oslo finner de sine første kandidater.

Og blant de første kandidatene var jammenimeg Ønskemamma. Herrejemini altså!
Jaja, hadde absolutt bruk for det altså. Så da fikk jeg vel tåle litt "tough love"
En rødmende og rar dag, men det var faktisk morsomt. Og nye venner fikk jeg på kjøpet, for vi var ti damer som brukte hele dagen (og nesten natten også) sammen. .

Man kan si mye om disse to stylistdamene, men de er faktisk veldig hyggelige. Selv om de kan både meninger og stil som ikke helt er...tja...som jeg hadde tenkt det. Dette bildet er tatt da jeg tilfeldigvis traff dem igjen i Oslo, et par måneder etter tv-innspillingen. De hadde ikke trengt å verken huske meg eller hilse, men det ble et hjertlig gjensyn. 
Så mens jeg venter på timen hos Huseby i morgen kan jeg jo svinge innom FEM. Eller nei...det kan jeg ikke, for i kveld skal jeg møte noen venninner nede i Oslo klokka 18. Det gleder jeg meg til!  NB: Det er i høy grad pute-tv. Altså sånn man-trenger-virkelig-en-pute-å-gjemme-ansiktet-bak-når-man-rødmer-tv.

Vente, vente, vente til i morgen. 
Da krysser jeg fingre en dag til, for at det faktisk skal finnes nok egg i kurven. 

onsdag 3. desember 2014

Noen å dele krypinn i Århus med?

Det har blitt onsdag den 3.desember, og den avgjørende undersøkelsen hos gynekolog Huseby er bare to dager unna. Hvis alt ser bra ut der starter Ønskemamma medisineringen allerede kommende søndag. Det rykker nærmere! Sist helg tok jeg derfor turen over grensa til søta bror, og handlet inn deler av medisinene.
Og to brett med Ramlösa, som seg hør og bør.
Handleposen med mat ble ut over dette ganske slunken, men det får være greit.
Jeg fikk jo tak i det viktigste, nemlig nesespray og et lite lass av sprøyter.
Å herrejemini så dyrt det er! Måtte le litt også. Reiste sammen med min kjære tremenning, som handlet mat til en familie på fire. Pluss en litt chubby katt, som så gjerne spiser både hjort, elg og bacon. Så hun handlet vel egentlig til 4+1 da.

Da vi lastet bilen kunne vi bare konstantere at hun hadde veldig mange flere handleposer enn meg, men at jeg hadde brukt veldig, veldig mye mere penger enn henne. Tror jeg bar på Nordbys mest dyrebare kjølebag den dagen altså. Så nå er kjøleskapet her hjemme ikke så fullt av mat, men i stedet fylt med medisiner i ymse former.

Etter timen hos Huseby fredag kveld må jeg finne bosted i Århus. Kjenner at jeg begynner å bli bitte litt stressa på akkurat det, men det ordner seg nok på et vis. Er det noen som skal nedover samtidig som meg som har lyst til å dele bolig i denne vakre byen? Hvis jeg sier fra på fredag tror jeg at jeg har mulighet til å leie en leilighet som etter det jeg kan se bare ligger cirka en kilometer fra Maigaard. Gangavstand altså. Den er 80 kvadrat stor, har to store soverom, stue, bad og kjøkken, tv og wifi. Den koster 500 per døgn - mye mindre enn et hotell altså. Heia airbnb sier jeg bare!
Så er det noen som tilfeldigvis skal samme vei samtidig, og som kunne tenke seg å dele, ville det bli bare 250 kroner per pers per døgn. Gi meg et høyt og raskt pip på onskemamma@gmail.com hvis du skulle ha lyst til å dele. Ønskemamma er etter planen i Århus fra sånn cirka 1.januar 2015. Jeg er stort sett sånn passelig grei tror jeg.
Skravlete, men ganske grei. Og alltid åpen for nye venneskap. :o)

Kryss fingre for meg fredag kveld da! Jeg trenger helst mer enn 6-7 folikler som en start.

mandag 1. desember 2014

En vemodig 1.desember

Det er 1.desember. En vemodig dag synes Ønskemamma.
Akkurat i dag skulle jeg faktisk vært på ultralyd på Rikshospitalet - 17 uker inne i graviditeten. Der skulle vi funnet ut om det var en liten gutt eller en liten jente som skulle komme. Gynekolog Huseby trodde det var en jente, men det får vi aldri vite.

Det skulle blitt den aller siste julen uten et barn på armen.
Uten et barn med tindrende øyne å lage adventskalender til, bake pepperkaker med og fortelle noe uskyldige juleskrøner om nissen til. Det skulle vært en desember i forventningens aller største glede.
Møtte en venninne her om dagen som trodde jeg gledet meg til jul, fordi jeg liker å lage gaver, pakke inn gaver og gi bort gaver. Det er sant - Ønskemamma liker å glede andre. Men jeg gleder meg ikke til jul. Jeg gruer meg. For en liten stjerne gikk i tusen biter, og med den en gryende, spennende fremtid.

I stedet for en jul i den største forventingens tegn, blir det nok en jul uten egen familie.
Det synes Ønskemamma er tungt.
Denne lille videoen fra dyreriket er hjerteskjærende.
Og i grunn akkurat som det føles akkurat i dag.

Forhåpentligvis kan håpet tennes igjen etter hvert, og med det en ny juleglede.
Fredag kveld er det ny undersøkelse hos Huseby. Da får jeg vite om alt ser bra ut, sånn at det er mulig med et nytt forsøk når denne stille julen er over.

Og selv om dette er en tung 1.desember, skal nok Ønskemamma bruke kvelden til å pakke inn julegaver. Til både store og små. Bare ingen til mitt eget barn. Ikke i år.

lørdag 29. november 2014

Årets mest spennende julepost

Julepost har ankommet. Årets desidert mest spennende julebrev.
Fra Danmark. Weeee!
O jul med din spenning altså!
I brevet står den nye behandlingsplanen for Ønskemamma, som jeg må skrive over i mitt eget litt mer strukturerte skjema fra forrige runde etter hvert. Det skal, hvis alt går bra på neste gynekologiske undersøkelse, være oppstart av medisiner den 7.desember. Allerede fra neste søndag skal Synarela sprayes inn i nesa tre ganger i døgnet, og nok en falsk overgangsalder skal startes. Det er neimen ikke lenge tid!

Så nå gjelder det å kaste seg rundt og få tak i alle medisinene. Trenger jo dessverre absolutt alt en gang til. Setter faktisk kursen mot min kjære tremenning og hennes familie, bestående av to store og to litt mindre, på Jeløya allerede i kveld.
Og så så setter vi sammen kursen videre mot Svinesund i morgen.
Det er noen tusenlapper å spare på å handle noen av medisinene i Sverige, selv med reiseutgifter trukket fra. Monstersprøyten Elonva koster f.eks 4417 kroner i Sverige. Svenske kroner altså. Det tilsvarer cirka 4310 norske. Kjøper jeg samme medisin på apoteket her i Norge må jeg betale 6462 kroner. For en eneste sprøyte. Spinnville priser! Det betyr 2150 kroner spart på å ta turen over grensa, så akkurat den sprøyten der er hovedårsaken til å dra til Sverige. I tillegg er det litt å spare på sprøytene Gonal-F, som jeg må ha minst fire stykker av. Det er ikke på langt nær like mye å spare på dem, men hver eneste krone teller akkurat nå. Så i morgen går turen hit:
Hadde det enda vært akkurat like mange mennesker som på bildet på shopping i morgen....altså cirka et eneste et. Vi må nok regne med horder av handlegale, førjulsstressede nordmenn på Svinesund i morgen, men Ønskemamma ruster seg med mot i brystet, stål i ben og armer og er klar.

Ut over medisiner blir det særdeles lite harryhandling på Ønskemamma. Det har jeg ganske enkelt ikke råd til. Så kjøtt, ost og andre godsaker skal svenskene få beholde selv, men et par brett med Ramlösa blir det nok. For det er så innmari godt, og så inneholder det mye mindre salt enn Farris.

Så i morgen blir jeg nok en av dem som drar hjem fra Sverige med den rareste handlekurven. En kjølebag med medisiner, og to brett med Ramlösa. Og en stor pose reddiker hvis jeg finner det. Punktum. Da tar i alle fall ikke handelen all verdens med tid. Så får jeg se om jeg får laget meg en ny behandlingsplan i morgen kveld.
I følge planen blir egguttaket cirka 2.januar. Det skaper litt logistikktrøbbel.
Det går en båt til Hirtshals på kvelden 1.januar. Den er fremme i Hirtshals 20:30.
Da må jeg kjøre alene nedover i mørket og på glatte veier, og er ikke i Århus før ca klokka 23. Så skal jeg finne frem til hvor enn jeg skal bo, flytte inn, og være klar for Maigaard morgenen etter. Det er et lite fristende stress.

Alternativet er å ta morgenbåten nedover 31.desember. Den er fremme klokka 12, og gir mye bedre kjøre- og leteforhold. Det hadde vært bra, men tar jeg den båten må jeg jo feire nyttår i Århus. Helt alene. Det er heller ikke særlig fristende. Hmmmmm, what to do?
Tenk, bare en uke igjen til det etter planen skal starte på nytt.
Mot og motløshet. Glede og tristhet. Spenning og engstelse.

Men først må jeg på undersøkelse hos gynekolog Huseby fredag 5.desember. Da kan forsøket bli avbrutt. Det kan f.eks skje hvis det ikke er mange nok antrale folikler, hvis det ligger cyster i veien eller hvis det er noe annet galt etter den uønskede aborten. Ønskemamma krysser fingre og håper på det beste.

Men først: Sverige! God helg alle sammen.

mandag 24. november 2014

Venter på den konvolutten!

Heisann!
Så var altså ryktene sanne. Ryktene fra tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett altså.
De hadde rett - tante Rød har vært her. 
Hun kom i rasende fart på segwayen sin sist søndag, og har nå reist videre.

Så da var det ikke
Det snør, det snør
Tiddelibom
....men mer....
Det blør, det blør
Tiddelibrak.
Just part of the process I guess. Sånn på nynorsk altså.

Nå som tante Rød har reist venter Ønskemamma utålmodig på den konvolutten - konvolutten fra Maigaard med ny behandlingsplan. Der det står når jeg skal starte opp med nye medisiner, og når turen etter planen skal gå tilbake til Danmark. Vet at den er sendt fra Danmark. Løper som en ivrig, logrende hund til postkassa hver dag etter jobb. Men enn så lenge bare regninger. Og et par pakker med nye kosstilskudd fra iHerb. 

Mens jeg venter vandrer jeg i ring. 
Og ser på mulige boalternativer i Århus.  
Kanskje finner jeg en medprøver å reise sammen med, sånn hvis det skulle klaffe at noen skal til Århus samtidig som meg? Det hadde vært veldig hyggelig. Alt er liksom straks mye enklere når man er to synes jeg. Noen å skravle med, være spent med - og vandre litt i koselige Århus med. 

Gi meg et pip her eller på onskemamma@gmail.com hvis du skal til Århus første uke i januar, og har lyst til å dele på boutgifter. Tror Ønskemamma har et superalternativ på hånden i tilfellet - hvis jeg sier fra innen et par dager. 

torsdag 20. november 2014

Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett

Tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett møtes.
De har noe å snakke om! De stikker hodene sammen - hvisker og tisker.
Onkel Blå er forresten også der.
Har du hørt det? sier tante Grønn.
Hva da? Sier tante Brun.
Har det skjedd noe? sier tante Fiolett.

Næmmen guuuuuri, har dere virkelig ikke høøørt det fortsetter tante Grønn.
Komplementærtanta mi har endelig fortstått det!
Komplementær? sier tante Brun. Hæ? Hva mener du?
Aha! Sier tante Fiolett. Komplementært til grønt er jo rødt.
Dette må altså handle om tante Rød.

Nettopp! sier tante Grønn. Nettopp! Tante Rød har endelig skjønt det.
Hun har kommet seg av segwayen, ut av nissedrakta og befinner seg endelig på rett adresse.
Det var jammen gode nyheter! sier tante Brun. Det får man si - virkelig gode nyheter.

Ja, virkelig gode nyheter. Det enes de tre tantene om.
De vinker farvel til onkel Blå, og retter på kysene.
Og så vandrer de fornøyde videre gjennom dagen.

lørdag 15. november 2014

Norgesglass og en etterlysning

Heisann!
Så var det blitt lørdag. I går ble radioklipp nummer seks i rekken av småprat rundt dette valget sendt i programmet Norgesglasset på NRK P1.
Ja, ikke akkurat et sånt Norgesglass da, men var ikke disse kjempefine?
Kreative og morsomme lamper.

Hvis du vil høre det lille radioklippet, ligger det her en liten stund:
http://radio.nrk.no/serie/norgesglasset#t=15m6s

Det har vært mange hyggelige tilbakemeldinger. Tusen takk for det. Tematikken i radioklippet virker å være noe en del andre ønskemammaer kjenner seg igjen i.

Ellers er det på tide å sende ut en etterlysning. Vurderer å leie inn privatetterforsker, men hører med dere først:  Har noen sett Grusomme tate Rød?

På mandag er det fem uker siden aborten, og jeg synes det er på høy tid at tanta finner veien tilbake i heimen. Men hun er intet sted å finne. Ønskemamma har lett over alt.
I skuffer og skap. Ute og inne. Jeg har en mistanke....

Mistenker nemlig at Grusomme tante Rød har kledd seg ut som julenisse, og freser rundt i nissedrakt på sin nyanskaffede segway - segwayen selvsagt for tiden forkledd som Rudolf reinsdyr. På den måten, kledd i blodrød nissedrakt, tror hun nok at hun kan gjemme seg frem til over jul. Kanskje helt til påske.

Å vente i ukesvis har Ønskemamma ikke tid til. For ikke å snakke om tålmodighet.
Den halvgreske genetikken slår inn, og det er nesten tomt i tuben med tålmodighetskrem.

Så skulle noen av dere ha sett Grusomme, med svært så ønskede, tante Rød et eller annet sted så er det fint om dere legger henne i en konvolutt, setter på et frimerke og sender henne i min retning. Da ville jeg blitt glad altså  :o)



torsdag 13. november 2014

En ærlig prat om livet

Heisann!
Torsdag kveld. En novemberkveld. Det er sen høst, bekmørkt fra tidlig ettermiddag og øsende regn utenfor vinduet. Ønskemamma liker (virkelig!) ikke mørketida, men velger å være takknemlig for at nedbøren enn så lenge kommer ferdig måkt.

I går ettermiddag hadde jeg et hyggelig møte, med Lise Borchgrevink fra NrK.
Vi skulle egentlig møtes i Viegelandparken, der det bugner av barn, kvinner og familier hugget i stein. Fantastiske skulpturer, som sikkert ville vært fine drivere i samtalen om det som har vært og det som kanskje skal komme.
Så var det så innmari kaldt synes halvgreske Ønskemamma. Det synes i grunn Ønskemamma om alle temperaturer under 15 varmegrader, så da ble det et møte innendørs i stedet. På lille Tokyo Sushi i Kirkeveien.  Der fikk vi servert vakker og velsmakende sashimi. Deilig! Det beste Ønskemamma vet faktisk. Ikke hver dag man spiser laks som er sirlig formet som en rose. Hverdagslykke på en tallerken.
Mens maten ble fortært og praten gikk sto NrK sin opptaker hele tiden på.
Det ble en lang prat, om alt fra sushi til graviditet, abort, Danmarksturer, donorbarn, singelliv, håp, tro, tvil, åpenhet og ensomhet.
Og så snakket vi litt om det å snakke. Altså om det å snakke om, og å være ærlig på de vanskelige temaene. Om å ikke glatte over det som er krøllete. For det synes jeg er viktig. Å kunne snakke om alt er sentralt. Ikke alltid selvsagt, men når det passer, er viktig og riktig vil jeg kunne snakke om alt. Og det synes jeg egentlig ikke er så veldig vanskelig. Selv med vanskelige temaer. Det er vel kanskje derfor jeg valgte å bli psykolog.
Jeg tror kanskje at flotte reporter Lise ikke var så vant til at det ble snakket så åpent om ensomhet. Men det er innmari ensomt å leve på denne måten - i alle fall for meg. Jeg vil ikke være en komét som svever alene gjennom livet. Det passer bare ikke for meg. Jeg skulle vært del av en høylytt, vital, gresk storfamilie. Genetisk skulle jeg absolutt vært det mener jeg. En familie der det var liv, latter, krangling, lekselesing, middag og brettspill rundt og på kjøkkenbordet.

Men så er det ikke sånn. Det er nesten stikk motsatt. Ønskemamma er alene om det meste i livet. Og ofte ensom. Og det trives jeg ikke med. Ingen trives vel med ensomhet. Alenetid ja - det kan være veldig deilig. En nødvendighet synes jeg. Men det er stor forskjell på alene og ensom. Ensomhet er tungt. Det tenker jeg at det helt greit å si.
Ikke så innmari vanskelig heller. For det er jo mye vanskeligere å leve det som er vanskelig enn å snakke om det. Sånn er det i alle fall for Ønskemamma.

Akkurat når dette lille klippet sendes på radio - eller hva de velger å ta med fra en lang (og litt sashimismattende) samtale - vet jeg ikke, men jeg tror det blir i morgen.
Fredag 14.11.2014, en gang mellom klokken 12 og 14. I programmet Norgesglasset på NrK P1. Da tror jeg det sendes, men det får jeg ikke vite sikkert før fredag morgen. Dette blir det sjette klippet i rekken. Hvis du ikke fikk med deg klippet som gikk sist, så kan du høre det her om du vil. Det er to klipp i den lenken:

http://radio.nrk.no/serie/norgesglasset/DMPA01018214/12-09-2014

Ha det bra så lenge!
Også høres vi kanskje i morgen også - sånn hvis du velger å slå på radioen.   :o)

PS: Skulle du se Grusomme Tante Rød, er det fint om du sender henne i min retning.



søndag 9. november 2014

Det er farsdag

Søndag 9.november. Det er farsdag.
En fin dag for mange fedre, og barn av fedre - både små barn og voksne barn.

Facebook flommer over av hyllester til gode, nære, varme og aktive fedre. Det er fint.
Og sårt. Det gir mange tanker om det å ha eller ikke ha en far i livet. Og dermed om det at mitt ønskebarn ikke ville hatt en biologisk far i hverdagen.

Ønskemamma har vokst opp uten en far. Det er i seg selv ingen krise tenker jeg.
Verre enn å ikke ha en far i hverdagen er det nok om far aktivt velger en bort.
Sånn har det vært for meg. Sånn er det fortsatt.

Selv om jeg har blitt voksen har jeg ikke vent meg til at faren min valgte meg bort.
Blir ikke vant til at han ikke er snill mot meg. Hjernen min kan bare ikke forstå hvordan man kan velge bort et av de tre barna man har, og late som dette ene barnet ikke finnes. Hvor mye jeg vrir og vender på den hjernen forstår jeg det bare ikke, og følelsen av å være valgt bort...den tror jeg aldri går over. 💔
Så er det sånn det er. Det er ingen farsdag å feire, og det må jeg leve med. Det har alltid vært sånn, og det er ikke noe jeg gråter over særlig ofte lengre, men det er klart det har vært vanskelig. Og at det fortsatt tidvis er det. Det har utvilsomt ødelagt mye.
Det er noe naturstridig i at foreldre velger bort sitt eget avkom.

I valget om å forsøke å få barn via donor i Danmark får selvsagt Ønskemamma ekstra mange tanker på farsdagen. For hvis dette skulle lykkes, får heller ikke mitt barn noen farsdag å feire. Man kan leve godt uten akkurat fasrsdagen selvsagt. Men å markere farsdagen henger jo sammen med at man har en far i livet.

Lykkes dette får ikke barnet mitt noen far i livet. I alle fall ikke den biologiske.
For barnets biologiske far vil være en donor, som barnet ikke kan få vite hvem er før barnet fyller 18 år. Det er et stort valg å ta for et barn. En ungdom. En ung voksen.
Et etisk vanskelig valg, og på mange måter et ugreit valg synes jeg.

Selv om jeg fortsatt håper prinsen dukker opp (hest er ikke et krav), og at singellivet ikke blir evig, så ville jo ikke en kjæreste blir ønskebarnets biologiske far. En sosial far kanskje. Det kunne være veldig fint, men samtidig annerledes.
Den historien jeg selv har tror jeg gjør dette valget ekstra vanskelig. Samtidig tenker jeg at det kan bli bra. For hvis jeg er så heldig å få et barn har ikke faren valgt barnet fra sitt liv. Donor har derimot valgt barnet til. Det vil finnes en donor som ønsker at barnet skal bli født. Det tenker jeg er en vesensforskell.

Også ville jo ønskebarnet ha en Ønskemamma som elsker det herfra og til evigheten.
Og hele veien tilbake igjen.

Midt i dette vanskelige valget, der jeg aldri vil komme fra at mye er ugreit og etisk krøllete, har jeg landet trygt på at jeg tror det er bedre å ha et liv uten en biologisk far enn å ikke ha et liv. At det er beste ikke skal bli det godes fiende. At det at det beste (i denne sammenheng kjernefamilien) ikke finnes, betyr ikke at mitt barn ikke kan få et godt liv.
Det har jeg landet på, og det valget føler jeg at jeg står trygt i.

Skulle et ønskebarn komme til verden, vil jeg likevel tenke på dette - kanskje hver dag.
Og kanskje særlig på farsdagen.
Til dere gode, aktive, sprø, rare, strenge og snille  fedre - dere er viktige.
Gratulerer med farsdagen!






lørdag 1. november 2014

Ullevål, Maigaard og nye hverdager

Heisann!
Så har det jammen gått en hel uke til. Tenk det! Håper du har en fin helg - her eller der.
Hos Ønskemamma har hverdagen har sakte vendt tilbake, med jobb, pasienter, forelsninger, møter, nytt datasystem, hastverk, kjøring i mørket, nistepakker og alt hverdager fører med seg. Med unntak av kulda,  mørket og alt kløneriet med nytt datasystem liker jeg i grunn hverdager.
På mandag var Ønskemamma på Ullevål, for den siste kontrollen etter den uønskede aborten to uker tidligere. Der sa de at alt så bra ut, så da håper jeg at det stemmer. Nå skal det bare tas en siste kontroll av graviditetshormonet hCG via en enkel blodprøve. Det skal synke til under 5 når alt er ok. Nå lå det på 41, så det har virkelig stupt nedover.
Det er bra, når det først gikk galt.

Tirsdag snakket jeg med overlege John Kirk ved Maiggard. Det ble en halvtimes samtale, der vi gikk gjennom alle de 12 spørsmålene Ønskemamma hadde sendt Maigaard på mail. Det lønner seg å være vel forberedt dersom man ønsker seg gode svar.
Det ønsket jeg meg, og det fikk jeg.

Samtalen ble fin synes jeg. Oppleve at jeg ble tatt på alvor og fikk gode svar. Der gode svar finnes altså. For det viktigste svaret får jeg jo aldri, nemlig svaret på hva som gikk galt. Men jeg fikk en del svar rundt hva de tenker om veien videre nå. De tenker seg nøyaktig samme medisinregime som sist. Det tenkte jeg kanskje at de ville endre litt, ettersom bare 3 av 12 antrale folikler vokste seg store nok til eggutaket ved forrige forsøk. Så  jeg tenkte kanskje de ville øke sprøytene med Gonal-F fra 300 enheter per dag til 375 eller 450 enheter.
Det ville Kirk ikke, men hadde en god begrunnelse. Han tenkte som meg, og som en annen fertilitetslege jeg har snakket med, at en økning nok kunne gi 1-2 egg mer. Men mer enn 300 enheter Gonal-F per dag kan visst også gjøre eggkvaliteten dårligere, og gi festeproblematikk - altså gjøre det vanskeligere for et befruktet embryo å feste seg i livmoren. Det hjelper jo lite med 1-2 egg ekstra hvis kvaliteten er dårlig og det ikke kan feste seg sa han, og den argumentasjonen var jo enkel å forstå. Så da blir det helt likt som sist altså. Det gode med det er jo at jeg vet hvordan det er, og hva jeg skal gjøre. Det er fint.

Maigaard anbefaler å starte ut fra neste syklus, fordi det er økt forekomst av nye graviditeter rett etter aborter. Sånn vet de at det er, selv om de ikke vet hvorfor det er sånn. Når det er sånn må jeg bare prøve å få til det.
Ellers kommer jeg alltid til å tenke "Hva om...?"

Så nå føler jeg meg som er fjortis. For første gang i livet tripper jeg litt sånn spent rundt og venter på neste menstruasjon, slik at jeg kan få ny behandlingsplan fra Maigaard. Det kan bli lenge å vente, eller det kan gå fort.  Ullevål sa at ny menstruasjon vanligvis kommer 3-8 uker etter en abort, mens Maigaard anslår 4-6 uker. På mandag som kommer har det gått tre uker. Jeg håper det går fire uker, og ikke åtte før Grusomme tante Rød ankommer stasjonen. Men tiden får jeg jo ikke gjort noe med. Det blir som det blir.
For en gangs skyld skal jeg henge opp et velkomstskilt, for verdens verste tante.
Akkurat nå er hun hjertligst velkommen. Stig på, stig på, du Grusomme tante Rød.

fredag 24. oktober 2014

En ring av gode mennesker

Så har det straks gått tre uker fra Ønskemamma forsto at lille stjerne hadde sluknet.
Litt over halvannen uke siden den verste dagen av alle - dagen på Ullevål.
Det har vært vanskelige og slitsomme dager synes jeg, hvor jeg mest har hvilt meg og forsøkt å lappe sammen hullet i hjertet.
Den fysiske formen var langt dårligere enn jeg hadde tenkt den første uka etter aborten, med feber, oppkast og en skikkelig slapp kropp. Sånn er det kanskje når aborten ikke blir fullstendig på sykehuset. Ikke vet jeg hva som er vanlig etter missed abortion, men jeg hadde ikke forventet å bli i såpass laber form. Nå har feberen dalt sakte, og for et par dager siden var den endelig forsvunnet. Deilig! Så nå håper jeg at kroppen har ryddet opp, og at the only way is up. Som det heter på nynorsk. På mandag skal jeg på ultralyd på Ullevål. Da håper jeg de sier at alt ser bra ut.

Midt oppi det som har vært vanskelig har Ønskemamma vært heldig.
Med en ring av gode mennesker.
Det har vært mange gode, kloke ord fra dere lesere her på bloggen. Meldinger fra mange som tidligere har vært i samme situasjon, og som har fått friske barn senere. Det har det vært viktig og fint å lese om. Det gir snev av håp, så tusen takk for at dere har delt.

Donald og trøstesjokoalde kom i posten. Det kom fra Nøtterøy med gode barndomsminner. Donald slår jo alle når formen passer best til sofa og dyne. Også Knott da! Det hadde bestemoren min alltid i en liten skål på stuebordet. Hun spiste de hvite, og jeg de brune og grå. God fordeling. Jeg spiser fortsatt de brune og grå.
Telefonen har ringt mange ganger. Og gode venner har satt seg i bilen og kjørt både fra Skien, Østfold, Hamar, Tønsberg og Bærum her jeg bor. Det har vært fint, selv om jeg ikke har vært verken noen god vertinne eller det beste selskapet. Men det trenger man ikke alltid. Noen ganger holder det å bare være. Heldigvis.

Jeg er heldig som har venner. Og tenker, hva gjør de menneskene som ikke har venner?
I psykologjobben min møter jeg noen ganger mennesker som ikke har en eneste venn. Som kanskje aldri har hatt det. Det er vanskelig å tenke på. Jeg er takknemlig for mine.

Og en fantastisk barnetegning kom nylig i posten. Er den ikke kjempefin?
Lille stjerne og et hjerte. Akkurat som det er.
Det er Julie på 4 år som har tegnet den. Lille kunstner Julie er datteren til en kollega - den kollegaen som satt monstersprøyten Elonva og en sprøyte til for meg i prøverørsforsøket. Hennes lille datter, og litt større gutt, hadde fått med seg denne bitte lille babyen i magen, og syntes det var dumt at den forsvant. Barn er fine! Barn er drømmen.

Barn er fortsatt drømmen.
På tirsdag som kommer har jeg endelig fått time til telefonkonsultasjon med Maigaard. Legene der har vært i USA på konferanse, og dermed dessverre vært utilgjengelige. Det blir fint, å snakke med overlege Kirk, for jeg har veldig mange ubesvarte spørsmål. Sikkert flere spørsmål han ikke kan svare på, men kanskje noe som kan besvare også. Så Ønskemamma har penn og papir klar, og venter telefon på tirsdag formiddag.

Kjære ring av fine folk. Ønskemamma er takknemlig. Tusen takk!

...og jeg kan alltid nås på mailen onskemamma@gmail.com