Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

onsdag 15. oktober 2014

Minnedagen for de aller minste englene.

Så har det blitt 15.oktober. Onsdag 15.oktober 2014.

I går lærte en annen Ønskemamma, som dessverre også har mistet et bitte liten engel, meg at 15.oktober er en minnedag for alle barn som døde før de fikk møte verden, barn som døde under fødsel eller rett etterpå. Barna som fikk starte livet, men som aldri fikk leve det. Og de barna er det utrolig mange av, for det er jo et hav av kvinner som er er, har vært og skal komme i den samme situasjonen som jeg er i akkurat nå.

I 1988 bør det opprettet en minnedag for disse barna.
Den internasjonale minnedagen for barn som dør før, under og etter fødsel.
Klokken 19.00 (lokal tid) tennes et lys og settes i et vindu til minne om barnet. 
En bølge av lys skal minnes alle barna som døde før livet begynte.
Dagen ble innstiftet av selveste Ronald Reagan i 1988 med ordene 
«Når et barn mister sine foreldre, kalles han eller hun foreldreløs. Når en mann eller kvinne mister sin ektefelle, kalles de enke eller enkemann. Når foreldre mister sitt barn, finnes det ikke noe ord for å beskrive dem.»
Beskrivende ord. For akkurat sånn er det.
Det finnes ingen ord for dette.  Men det finnes altså en dag. 
Så klokken 19.00 i kveld skinner det et lys hjemme hos Ønskemamma.
Og siden sikkert et lys hvert år på denne datoen. Og tusenvis av lys verden over.
Forfatter og førsteamanuensis Line Christoffersen ved HiOA har skrevet mer om denne dagen her, i en kronikk som heter "Når livet slutter før det begynner".
Kronikken handler om dagen, og om at sorgen over ufødte barn ofte kan være vanskelig for andre å forstå - og dermed blir den ofte oversett. En fin kronikk synes jeg.

På denne dagen er det en sang som er fin også synes jeg, og det er "Jag vill alltid älska".
Med Carola faktisk. Hva man enn måtte mene om henne synes jeg låten er fin.
Noe av teksten er slik:

Ingen förstod vart Du blev av
men fast Din vagga är en grav
tror jag Du fann en öppen dörr
som barnen gör
Till rum med änglar att få se
dom lär Dig leka, ser Dig le
Åh - om jag kunde vara med!
Det är Dig jag älskar


Ingen är vackrare än Du
för Du har himmelsk klädnad nu
Du som är mammas sorg och skatt
jag ber i natt
När Du hör vita vingars sus
be att två änglar tar ditt ljus
ner till min mardröms mörka hus
Jag vill alltid älska!
Jeg har alltid likt den sangen. Nå har den dog fått en personlig betydning.
For sånn er det. Jeg vil alltid elske dette barnet, selv om jeg aldri fikk møte det.
Du kan høre låten her om du vil:
Så nå har jeg lært noe nytt om den 15.oktober. Kanskje du også?
For meg blir nok dette en dag med et lite, levende lys - livet ut.
Som for så mange andre.

14 kommentarer:

  1. Sender en stor klem og kondolerer så mye <3 i kveld skal jeg tenne et lys i vinduskarmen med deg i tankene...

    Håper du har mange rundt deg som tar godt vare på deg i disse tunge dager, og håper at du vil få mulighet til å reise og gå igjennom et forsøk til når kropp og sjel er klar for det :)

    Klem maigaard-jenta

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Maigaard-jenta. Lys ble tent her også.
      Jeg har vært heldig å ha en ring av gode folk rundt meg denne siste uka.
      Når kroppen kommer seg og formen bedres, gjelder det å lete etter en vei videre. Foreløpig er dessverre den fysiske formen laber, men håper det kommer seg snart.

      Slett
  2. Kjære Ønskemamma, mange, mange varme tanker til deg. Jeg skal også tenne et lys i vinduskarmen i kveld å tenke på deg. Og tenke på spiren jeg mistet for nesten nøyaktig 2 år siden, 12 oktober 2012. Jeg fikk smerter i magen, og fikk se et dødt barn på UL noen dager senere. Ble satt opp til utskrapning dagen etter på Ullevål, men i løpet av kvelden begynte jeg å blø, og det kom ut et bittelite embryo på et par cm. Legen som tok UL hadde sagt at jeg ikke ville se noe, men det var feil. Et ekstra sjokk opp i det hele. Jeg vil alltid bære med meg den opplevelsen. Og jeg vil alltid bære med meg hvor slitsomt det hele var, leger som sa de skulle ringe men som aldri gjorde det, informasjon som var forskjellig avhengig av hvem jeg snakket med. Jeg gikk også inn i en trist boble full av sorg, og var der et par uker. Men jeg ble gravid på første forsøk to måneder senere, og i dag har jeg en liten gutt på 13 måneder. Jeg er også 41 år, men det gikk like fint for det, selv om det ble gjort på den naturlige måten. Så kjære ønskemamma, håper du får mulighet til å prøve en gang til, kroppen din har vist at den kan bli gravid, jeg krysser fingre for at det går annerledes neste gang. Vi er mange som heier på deg! Varm klem Elisabeth

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Elisabeth! Sånne historier gir meg håp nå.
      Man ser tingen ikke vil se i en prosess som dette. Det blir det umulig å glemme. Tror noen av dem som jobber med dette, og ser det hver dag, glemmer at det aldri kan bli dagligdags for kvinner å minste sitt eget barn - lite eller stort.
      Tenk om jeg kunne bli så heldig som deg etter hvert.....bare tanken får tårene til å renne stille nedover ansiktet. Takk for klemmen.

      Slett
  3. Kjære ønskemamma, tenner et lys for dere to i kveld. Tenker mye på deg og ønsker deg så inderlig alt godt fremover. Synes innlegget over her , gir mye godt håp. Styrkeklemmer L

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for både lys og styrkeklemmer L. Det hjelper.
      Håpet skal jeg finne. Det har bare gjemt seg bort litt en stund.

      Slett
  4. Det var en fin lystenning i går. Gjorde godt å minnes det lille embryoet jeg mistet i fjor i uke 7. Og du kjenner jo min historie - nå sitter jeg her høygravid, så det ER mulig. Gode tanker til deg. *klems*
    PS. sjekk postkassa di i dag ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det gir litt håp å tenke på dere som har lyktes etter en abort.
      Samtidig er jeg en del eldre, og med dårligere forutsetninger. Det bekymrer meg.
      Elsket postkassa mi i dag! Tusen takk!
      Innholdet kommer på bloggen etter hvert. :o)
      Stor klem til deg og vakreste Alva.

      Slett
  5. Den sangen..... Vet du, - da jeg så innlegget ditt om Lille Stjerne, ble jeg først sittende og lete etter noen som helst fornuftige tanker... Da det åpenbart ikke lot seg gjøre, dukket denne sangen opp fra minnet. Jeg hørte mye på den sangen/cd`n for en del år tilbake. Den er sååå fin. Og jeg tenkte på å finne teksten og skrive den her til deg... Men det ble bare med tanken, som det så ofte blir... Men så hadde du den altså "i ermet" selv... :-)

    Klem, HildeSu

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk HildeSu.
      Ja, det er en vakker sang. Jeg hørte mye på den i tiden etter 11.septemberangrepenen husker jeg, så kanskje den kom ut på den tiden?
      Den ble i alle fall aktuell nå. Alt for aktuell dessverre.
      Jeg er glad i tekster, dikt og fine ord. Sånn har det alltid vært.

      Slett
  6. Tenker på deg og sender klem . L

    SvarSlett
  7. Hei
    Jeg har selv vært i din situasjon om å være singel, 41 år og ønsket å være mor. Jeg er i dag fostermor til ei jente på 7 år, og angrer ikke på at jeg tok dette valget.
    Det finnes andre veier.👍🌞
    Jeg så på BUFetat sine sider om Oslo at det er 6 babyer som trenger fosterhjem. 3 av disse er tenkt å adopteres på lang sikt... Jeg ville meldt meg på PRIDE KURS som BUFETAT arrangerer. Det er gratis, du forplikter deg ikke til noe og du lærer mer om hva det vil si å være fostermor. Ikke noe annet enn tiden din å ofre altså.
    Mange barn trenger den kjærligheten jeg tror du har og om du vil gi , er dette et veldig godt alternativ om du ikke vil ta fler Danmarksturer.
    Tusen takk for at du er så modig å dele disse intime og vanskelige tankene for oss single Damer rundt 40 👍👍👏👏

    Klem fra fostermor

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det fostermor.
      PRIDE-kurs har jeg allerede sjekket. De hadde dessverre ikke et PRIDE-kurs det var praktisk mulig å delta på her for tiden, men det kommer kanskje senere.
      Men foreløpig er jeg ikke helt der, og vet jo heller ikke om jeg ville blitt godkjent.
      Så koselig med ei stor lita jente på 7 år i huset! :o)

      Slett