Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

søndag 12. oktober 2014

Nede for telling

Tusen, tusen takk for alle gode ord og hilsener. Det varmer!
Skal svare dere litt bedre senere. Akkurat nå er Ønskemamma nede for telling.
Formen er dårlig, med magesmerter, kvalme og litt feber. Men dessverre ingen blødning. Den blødningen jeg hver dag i alle disse ukene har vært engstelig for er nå ønsket.
Oh, the irony!

Det kjennes at det ikke er bra for kroppen å gå rundt med et annet dødt menneske inni.

Våknet med magesmerter, kvalme og brekninger i dag tidlig. Ringte derfor Ullevål kl 07. Snakket med jordmor. Legene skulle visst komme på jobb i 08-tiden. Hun skulle be noen ringe tilbake rett etter klokken åtte. Håpet jeg skulle slippe å gå sånn som dette frem til tirsdag eller onsdag eller hva de hadde tenkt seg på fredagen. For da tror jeg ganske enkelt at jeg blir skikkelig syk. Akkurat i dag føles det litt utrygt. 

Klokken 09:30 hadde jeg fortsatt ikke hørt fra sykehuset, og ringte dem tilbake. Da hadde de hatt vaktskifte, og visste ikke at jeg hadde ringt klokken 07:00. Er det mulig? Men de ba meg komme inn. Så da gjorde jeg det. Der ble det først blodprøver, og så venting på legen. Lang, lang venting. Mange timers venting. Sånn er det på søndager, når det bare en lege på jobb som skal gjøre alt og være alle steder samtidig. Det er forståelig. 

En venninne kom svevende fra Hamar (ok, hun kom egentlig med tog), og ble helt til kvelden. Det var veldig fint. I går var to andre venninner her. Jeg er heldig som har venner! Jeg har alt for lite familie, men jeg har venner. En velsignelse. Og akkurat i dag var det deilig å være sammen med en venninne jeg har hatt siden jeg var syv år gammel. Vi har kjent hverandre i 34 år (oooo, nå føler jeg meg gammel). Da er det lov å ikke være verken sterk eller modig, men bare ligge under dyna på sofaen og prate litt. 

Tilbake til Ullevål.
Når legen på  Ullevål endelig kom ble det er godt møte. Han var grundig, skikkelig, hyggelig og tok seg god tid. Og tilkalte overlegen for en second opinion, til tross for at han følte seg sikker. De ville være hundre prosent sikre på at barnet er dødt. Selv og det gir lange og mange undersøkelser er det veldig fint at de er så grundige. Overlegen trakk på øyenbrynene over fredagens avgjørelse. Den øyenbrynshevingen er jeg jammen enig i. 

Siden klokken var blitt mange innen vi var ferdige for dagen fikk vi ikke gjort mer i dag.
Har fått time for medikamentell abort på Ullevål i morgen kl 08:30. Så da får jeg innfinne meg på gynekologisk sengepost i syvende etage før den tid. Aborten kunne ta alt fra åtte timer til et par døgn mente legen. Grøss!
I morgen blir en vanskelig dag, på alle måter.
Det kommer til å bli fysisk tøft, med en del smerter og kvalme sa de.
Psykisk blir det nok enda tyngre. For dette barnet var så veldig ønsket.
Sosialt blir det en utfordring å være i en avdeling med både lykkelige gravide og kvinner som tar selvvalgt abort av friske barn. En fjern tanke for Ønskemamma akkurat nå. 
Men sånn er det. Alle har sine grunner, som bare de selv kjenner. 
I morgen blir en vanskelig dag. Kunne tenke meg å gå utenom den dagen, men det er dessverre ikke en mulighet. Jeg må gå gjennom for å kunne gå videre. Og videre skal jeg.

En venninne av meg, som jobber som norsklærer i vidergående, ringte nettopp og foreslo at Ønskemamma skulle laste ned en lydbok for morgendagen. Det synes jeg var en supergod idé, så det skal jeg prøve å få gjort før jeg legger meg.

Igjen - tusen takk for alle gode tanker. Vi høres igjen når det nærmer seg helg tenker jeg. Og da håper jeg formen er sånn nogenlunde tilbake, sånn at jeg kan reise meg og gå rolig videre. På en eller annen måte videre.

26 kommentarer:

  1. Lykke til. Godt å høre at du har gode venner som stiller opp, de er gull verdt i en sånn tid :) Heldig der... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jeg virkelig!
      Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten.

      Slett
  2. Kjære, fine, gode Ønskemamma
    Vit at vi er mange som tenker på deg disse dagene, og mange som unner deg å få prøve igjen
    Jeg tillater meg å minne alle om at det finnes en Ønskemammakonto - den du opprettet i februar da du ikke visste hvordan du skulle klare å realisere denne drømmen. Hvis mange av oss setter inn et lite bidrag, kan du forhåpentligvis komme deg videre igjen så fort som mulig.
    Kontonummer 1206.81.79201

    SvarSlett
  3. Sterke, gode, varme tanker til deg !!! Klem L

    SvarSlett
  4. Tusen takk dere!
    Ja, nå er det fint å ha venner. Ikke alle er så heldige.

    Dagen har kommet. Det er bare å komme seg gjennom dusjen og av gårde til Ullevål sykehus med tungt hjerte. Og når jeg kommer hjem igjen, enten i kveld eller i morgen, da er det som en person. Alene. Jeg kan allerede kjenne på den tomheten i kroppen. En tung, underlig følelse. For kroppen har jo vært alene i over 40 år, men nå føles det ikke riktig. Nå skulle den vært to.

    SvarSlett
  5. Tenker mye på deg i dag og støtter deg i tankene. Styrkeklem L

    SvarSlett
  6. Klem fra jevnaldrende 😞

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! ...og ja, fine symboler bluir visst bare til rare ting her på bloggen ser jeg - i alle fall for deg og meg :o)

      Slett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  8. Jeg gråter med deg...
    Kjenner tomheten så altfor godt, følelsen av at både armene og magen er tom, det er sårt...
    Jeg fødte min lille engel i uke 16 pga for tidlig vannavgang. Skulle hatt termin nå på onsdag...
    Jeg var også i 7. etg på Ullevål, og personalet der var utrolig flotte! Profesjonelle, varme, omsorgsfulle og de viste stor respekt for mine ønsker og behov! Det var heldigvis ingen lykkelige gravide på avdelingen, og ingen babyskrik! Det var en stor lettelse, for det hadde jeg grudd meg til! Jeg tror de fleste pasientene der er i omtrent samme situasjon som oss, i tillegg til kreftpasienter.
    Masse masse lykke til! Sender deg mange trøsteklemmer!
    PS: Jeg sendte deg en mail på lørdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff, for en vond historie! Du fødte din engel seks uker senere enn jkeg fødte min i går. Tøffe tak!

      Ja, Ullevål var fine - selv om dette faktisk ikke gikk helt bra i går. Men det får jeg skrive om en annen dag. Heldigvis var det som du sa, ingen babylykke i sikte...med unntak av høygravid sykepleier. Det....ja....you know.

      Jeg har fått mailen din. Den var så fin og viktig at jeg ville svare skikkelig på den. Det har jeg ikke klart enda, fordi formen ganske enkelt ikke er på plass. Men svar kommer. Sånn privat.

      Takk for trøsteklemmene. Jeg trenger dem.

      Slett
  9. Dette var fryktelig trist å høre, har fulgt deg siden du startet forsøket og var sikker på at dette kom til å gå bra! Håper det går greit på sykehuset i dag og at du får god behandling. Masse varme tanker fra meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ni og en halv uke inn var jeg kommet dit at jeg nesten trodde det ville gå bra selv også. Det gjorde det altså ikke. Dette er tøffe tak kjenner jeg. Men en del av livet det også, selv om jeg skulle ønske at det ikke var slik.

      Slett
  10. Du nevnte i forrige innlegg at du er redd for at sjansen for å noen gang få barn er veldig lav. For det første: jeg har troen på at det skal gå bra! Du ble jo gravid på første forsøk! Endel i din alder får beskjed om at det ikke er noe å gjøre fordi eggkvaliteten er så dårlig. Du er jo i et behandlingsopplegg. Det er jo positivt i seg selv.

    Gravid eller ikke - sikker lurt å ha en nøktern tankegang rundt det hele. Man vet aldri hvordan graviditeter går. Vanskelig blir det å være nøktern når man har dårlig tid. Da kan det kanskje hjelpe å vite at alt håp er uansett ikke ute. Du kan ta eggdonasjon. Dette blir som adopsjon bare at du bærer frem barnet. Både egg (og sperm for din del) blir donert. Men det er en mulighet som mange benytter seg av i dag.

    Lykke til&stå på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Embryodonasjon, som det er når man trenger både egg og sperm, er enormt dyrt, minst 100.000 for bare behandling, så kommer reiser i tillegg! Det må gjøres i land utenfor Norden, for nordiske lover tillater det ikke fordi arvestoffet fra begge foreldre er ukjent! Derfor er det også en omdiskutert behandling! Vet det hvertfall kan gjøres i Barcelona og Athen. Jeg vurderer det selv, hvis ikke noe annet lykkes, men DET er et VIRKELIG stort skritt å ta...

      Slett
    2. Noen steder koster det 100000 for embryodonasjon, men du kan få det ned til en mye lavere pris, fra 20-40000 ettersom hvilket land og klinikk du velger. Prisene jeg snakker om gjelder Serum i Athen

      Slett
    3. Takk for troen på at det skal gå bra. Får håpe at du har rett :o)

      Embryodonasjon er jeg kjent med. Det er etisk enda vanskeligere enn donor alene. Jeg er ikke der at det kjennes som et godt alternativ akkurat nå, men har sagt at det er mulig jeg tenker annerledes om det et år frem i tid. Jeg får la livet vise veg.

      Slett
  11. Måtte bare sende deg en klem :-) Dette er no dritt, det vet jeg som nevnt tidligere. Men du kommer over det, bretter opp armene og går videre til neste trinn i planen. For meg var det viktig å planlegge neste trinn lenge før det var nødvendig, men det er nok veldig variabelt. Du tar neste steg når du er klar. Ta vare på deg selv nå. Klem fra x-IVFeren

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!
      Det tar visst litt lengre tid å brette opp ermene enn det jeg hadde tenkt, sånn rent fysisk, men jeg jobber med saken som best jeg kan.

      Slett
  12. Jeg har fulgt deg fra jeg hørte deg på radio i vinter, og syns dette var veldig trist å lese. Tenker masse på deg i dag.
    Jeg har selv gått igjennom to prøverørsforsøk og kjenner litt til hvor vanskelig prosessen med opp og nedturer er. Men forsøkene ga til slutt resultater og jeg har nå en jente som fyller tre år i neste uke. Jeg kan ikke si at den tunge prosessen er så veldig verdt det, hvis du orker å fortsette.. Jeg krysser fingrene for deg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig å bli tenkt på. Og så HELDIG du er som har en fin treåring.
      Jeg orker å fortsette, bare formen tar seg skikkelig opp igjen og jeg finner en praktisk løsning på hvordan jeg kan få det til. Jeg kan ikke gi opp nå. Det ville jeg aldri tilgi meg selv.

      Slett
  13. Stor styrkeklem og mye empati !!! L

    SvarSlett