Jeg har alltid ønsket meg barn, men det har aldri blitt. For jeg har alltid tenkt at mitt barn - mine barn - skal ha to foreldre. Og en potensiell, trivelig og trygg barnefar har liksom aldri dukket opp.
Så ble jeg 40 år, og tenkte at nå bør jeg vel sjekke hvordan det egentlig står til med denne fertiliteten. Man vet jo aldri om man kan få barn. Selv om det ser ut til at alle får barn, er det jo ikke gitt at det går. Så med 40 år i bagasjen og en særdeles singel tilværelse bestilte jeg tid for fertilitetsutredning.
På Høvik traff jeg en utrolig varm og hyggelig gynekolog, Dr. Nahid Heydarpanah. Jeg tror adri jeg har møtt en varmere lege. Stor tommel opp. Hun gjorde det hun skulle gjøre, rekvirerte alle nødvendige tester, var blid og positiv. "Alle tester kommer til å se bra ut, men du vil likevel ha dårlig tid. Du bør bli gravid innen 3-4 måneder" sa hun. What? 3-4 måneder....hvis alt ser bra ut. Det er jo nesten i morgen. Gisp! Tenkte jeg. Og det var før prøvesvarene kom.
Nå har de kommet. Det gikk ikke som forventet. Alt så ikke bra ut. Dessverre.
Telefonen ringer: "Hei, det er Dr. Nahid. Nå har prøvesvarene dine kommet. Alle hormonprøver ser helt bra ut." PUH, så bra! , tenkte jeg, men der var jeg visst for kjapp, for Dr.Varmoggod trakk bare raskt pusten, før hun fortsatte: "...men AMH-en din er bare på 1." Å nei!
For bare få uker siden hadde jeg aldri hørt om AMH, eller lassevis av andre begreper som visstnok er daglitale blant barneløse ønskeforeldre. Nå vet hva det er. AMH (Anti-Müller Hormon) er et viktig hormon som produseres i eggstokkene, og enkelt sagt forteller AMH hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. Når verdien er mellom 3 og 60 oppfattes kvinnen å være i fruktbar alder.
Min AMH er på 1. EN! Er det muuulig da? Svarte, salte, svingende banaer altså!
Det betyr (sier legene) at det er svært få egg igjen, men de eggene man måtte være heldig få tak i sannsynligvis vil ha akkurat like god kvalitet som alle andre egg har hatt. Skal man ha sjanse til å kunne sanke noen egg i kurven må man i gang med hormonbehandling og prøverør - nå. NÅ.
Ikke i til høsten. Ikke til sommeren. Nå. Så snart som mulig. Oh my!
Plutselig var verden en annen. I løpet av en kort telefonsamtale var alt endret. Plutselig var det som var bare en tanke om at det jo ikke er sikkert alt ser bra ut blitt virkelighet. Og jeg har en zillion tanker. Hva gjør jeg nå? Hvordan går jeg frem? Kommer jeg til å ende som barnløs? Sorg! Er det å bli mor med donor en mulighet? Håp! Er det etisk forsvarlig? Kan det gå? Tvil. Hvordan skal jeg få råd? Kommer barnet mitt til å slite med sin egen identitetsutvikling? Vil jeg bli en god nok mor? Engstelse. Kan jeg kanskje få muligheten til å dele kjærlighet og hjerterom med et barn hvis jeg er rask og heldig? Nytt håp. Hvis jeg får barn, vil menn da fortsatt kunne bli interesserte i meg eller må jeg leve resten av livet alene? Undring. .....og slik spinner tankene, rundt og rundt.
En zillion viktige spørsmål. Ingen gode svar.
Men jeg vet at jeg har et stort, ledig hjerte med mange rom. Og en ledig voksenhånd med plass for en barnehånd - livet ut. Jeg vet at jeg virkelig ønsker meg barn. Det finnes ingen tvil om det.
Nå vet jeg også at dersom jeg skal ha sjanse til å få barn må det bli på en annen måte enn jeg hadde sett for meg. En annen måte enn jeg hadde ønsket, både for barnet og meg selv.
Men kanskje er også andre løsninger enn den perfekte gode nok?
Alle disse dumme spørsmålene. Som vi alltid stiller oss. De er vel egentlig et tegn på at vi strekker oss maksimalt for å gjøre en god innsats. Og det viser seg vanligvis å være fullgodt.
SvarSlettJa, du er så reflektert at du vil være en god mor for barnet ditt. Ja, en engasjert mor er en attraktiv kjæreste. Ja, du må bare sette i gang. Ja, barnet vil forhåpentligvis være misfornøyd med mammaen sin noen ganger. Det er en del av løsrivelsesprosessen. Og når du har bestemt deg for å bestille fertilitetsbehandling, så la dine venner få lett anledning til å hjelpe deg med økonomien.
Hei! Fant bloggen din gjennom Balanse sin blogg. Ser ut som vi går til samme Varmoggod gitt, syns hun er veldig hyggelig jeg også :-) Skal du i gang med forsøk nå? Ønsker deg uansett lykke til! Man kan ikke alltid planlegge livet, men det kan bli bra fordet!
SvarSlettHei,
SvarSlettJeg har opplevd det samme som deg - kontroll da jeg fylte 40, overraskende beskjed om at jeg ville få problemer med å få barn pga lav amh (verdi: 1). Overraskende fordi kvinnene på begge sider av familien har kommet sent i overgangsalder og fått barn etter 40. Fikk også beskjed om at man da neppe får ivf da man ikke responderer så mye på hormonbehandling. Men fikk da henvisning. På Aleris var tonen en annen. Legen la mer vekt på hva han så på ultralyd (bra eggproduksjon for alderen) og ble anbefalt å prøve naturlig først. Jeg besøkte også Frøyaklibikken i Oslo som er eksperter på slikt. Jeg ble gravid i 10. prøveperiode og har nå en liten.
Fullammer og (min nye) gynekolog sier at da er overgangsalder langt unna.
Min erfaring etter nye research er at amh ikke er entydig. Flere ivf-klinikker har nå begynt å nyansere sitt syn og tilbyr ivf også til de med lav amh dersom andre verdier og ultralyd tilsier at man har ok med egg. Jeg trof at amh indikerrr at man ikke produserer så mange egg om gangen, og der kan være fordi man nærmer seg overgangsalder - eller fordi man bare er en "småprodusent", har vært det siden man var kjønnsmoden og man kan ha mange år igjen. Så se også på ultralydbildet og din mor og bedtemødres biologi.
Alle undersøkelser jeg har
Så koselig med et lite nurk. Gratulerer!
SlettJa, beskjedene jeg har fått rundt AMH-verdier spriker i ulike retninger. Ikke godt å bli klok på. Jeg tror nesten jeg bare må bestemme meg for å prøve, og så se hva som skjer. Spennende tider. Alt for spennende tider!