"Hei Tina, endelig er det tid!
I morra har vi sending mellom 12:05 og 13:30 (kortere sendetid på grunn av sport), men de to sakene (én med deg og én om AMH (der du såvidt er med)) skal gå i morgen.
Hvordan går det med deg? Har du bestemt hva du gjør? Tar du opp lån?"
Så da blir det jammenimeg radio i morgen - klar eller ikke. Guri malla altså!
....og hvordan det går? Fort. Skikkelig fort! En zillion tanker. Masse følelser.
Hva jeg gjør?
Jeg drar nok til Maigaard i Århus. Klinikken som så langt har gitt meg den beste magefølelsen, og de beste svarene. Så det er sannsynlig at turen går til Århus.
Når det er økonomisk mulig.
Om jeg tar opp lån?
Jo, jeg må jo ta opp lån. Massevis av lån. Ingen ønskestart, men sånn er det dessverre. Det er det skummelt å tenke på.
Men i morgen skal jeg ikke tenke på det, for i morgen er det jammenimeg radiointervju på Norgesglasset. Skummelt, men det må gå bra. Heldigvis er det en veldig hyggelig Ida Jevne som intervjuer. Der hjelper litt. Så er du hjemme i morgen - snurr radio!
Her snurres det radio hele døgnet, så jeg skal tune inn på riktig kanal i morgen! Lykke til!
SvarSlettTakk, takk GlobetrotterElisa. :o)
SlettHåller tummarna för att du får "lätta" frågor. Lycka till!
SvarSlettTusen takk Anna! Radio er jo litt skummelt, men det er en viktig sak synes jeg. barnløse kvinner burde få vite om denne prøven tidligere.
SlettSyns du gjorde det bra på radio jeg, Tina :) Tipper de får det hektisk fremover på hormonlaboratoriet
SvarSlettHehe! Ja, du skal ikke se bort fra at det blir et oppsving i AMH-målinger på hormonlaben på Aker :o) ...og tusen takk for koselig tilbakemelding.
SlettHei ønskemamma!
SvarSlettVille bare si at jeg heier på deg!! :)
Sitter å jobber på kontor, og har radioen på i bakgrunnen - å da fikk jeg høre deg på Norgesglasset. "Måtte" bare skrive til deg å ønske deg lykke til videre! <3
Jeg er også en "ønskemamma". <3 Jeg har kommet lengre enn deg i prosessen, og har også vært heldig å ikke behøvd IVF. Men jeg kjente meg veldig igjen i mange av tankene som du beskrev i P1, om livet som alenemamma, valg av donor osv. I likhet med deg synes jeg også åpen donor var veldig viktig.
I fjor hadde jeg mange reiser til København - før det endelig klaffet på 6. inseminasjon. <3 Så til sommeren blir jeg singel mamma til en liten prins eller prinsesse. <3 :)
Ønsker deg så veldig mye det samme!! Masse lykke til i den videre prosessen. Jeg kommer til å følge med deg. :)
Klem Hilde
Hei Hilde!
SlettTusen takk for koselig mail. Og takk for at du deler.
...og GRATULERER så mye med det lille underet som er på vei! Ikke verst at det klaffet på 6.inseminasjonsforsøk. Også så fint å bli sommermamma!
Kan jeg spørre hvilken alder du har? Jeg er jo åpenbart mye eldre enn jeg føler meg, med mine 40 år.
Ja, det er en vanskelig prosess på så mange måter synes jeg. Store, etisk vanskelige valg. På ingen måte det optimale. Dette var ikke mitt ønske om hvordan livet skulle bli. Det er jeg veldig klar på. Men kanskje har også liv uten den optimale startrammen en verdi - som ikke helt kan måles i verken penger eller mot det "perfekte"?
Hei igjen ønskemamma :)
SlettJeg er "bare" 35, blir 36 til høsten - så det er kanskje mange som vil si at jeg kunne hatt mange år på meg. Men sannheten er at det var nå jeg var klar for å få barn.
Nå har jeg skummet meg gjennom dine tidligere innlegg (skal ta meg mer tid senere - jeg er jo tross alt på jobb - ups... ;) ) og ser at det er flere tanker vi har felles; blant annet har også jeg alltid sett for meg at jeg en dag skulle ha barn, men da sammen med "den rette" og ikke alene. For det "ideelle" for meg ville vært det... Men så har det nå ikke blitt slik... Jeg har vært i flere forhold, men det har aldri blitt noe "ordentlig", og jeg har blitt sliten av å lete å lete... Jeg har også alltid visst om muligheten for oss single jenter om å dra til Danmark å få hjelp der - men jeg har liksom ikke sett for meg at det var noe jeg ville gjøre (jeg skulle jo få mann, å så familie...) Våren 2012 begynte jeg å komme til hektene igjen etter et strandet forhold (som på "papiret" virket perfekt for familieliv...) - og da fikk jeg tilfeldigvis se den svenske programserien "Barn for enhver pris" som gikk på Nrk. Der var det blant annet flere single jenter som forsøkte å bli gravide ved hjelp av donor. Plutselig ble tanken sådd! Jovisst kan jeg få familie på egenhånd! Mann kan jeg jo få senere - men å få barn vet jeg jo ikke hvor lenge jeg har mulighet til å få. Men alle tankene... Kan jeg klare med å ha et barn alene? Hva vil folk si (jo det tenkte jeg mye - men nå vet jeg jo at de tankene kunne jeg spart meg ;) )? Vil jeg klare det økonomisk, fysisk, mentalt....? Alle spørsmålene til meg selv gjorde at jeg bestemte meg for å bruke goood tid på å tenke gjennom det, jeg ville ha en høst og en vinter på meg... Men sannheten var at jeg visste ganske raskt at dette ville være det riktige for meg. Jeg var også veldig heldig at jeg luftet tanken med en veldig god venninne på et veldig tidlig tidspunkt, og hun har vært en uvurderlig støtte hele veien. Jeg har også et veldig nært forhold til foreldrene mine, men jeg ante jo ikke hva de ville synes om dette. Derfor bestemte meg for at jeg skulle være 190 % sikker på at dette skulle jeg gjøre før jeg sa noe til dem. Og når jeg endelig sa det... DE BLE SÅ UTROLIG GLADE!! :) Og gleder seg nesten like mye som meg til den lille kommer. Mamma var med meg på siste forsøket - kanskje det som skulle til!? ;) <3
Unnskyld, ønskemamma - jeg ser dette blir nesten blogginnlegg-lengde - hehe. Men dette er så stort. Og jeg håper virkelig, fra innerst i mitt hjerte at du skal få oppleve å gå gravid og glede deg i ventetida slik jeg gjør nå. <3
Jeg kjenner jeg har så mye mer jeg vil ha sagt også. :) Om møte med klinikken ( jeg har brukt Stork Klinikk i København), der jeg i motsetning til deg måtte si mye om helse, kostvaner, alkohol og røyk bl.a. Om min AMH-prøve, der jeg fikk et svar som ingen hjalp meg å tolke - det ble bare henvist til brukerhåndbok web... (men når jeg leste ditt innlegg om AMH skjønner jeg nå at jeg med 3,6 ikke skulle bekymre meg ennå) Om boka "Selvvalgt singlemor til donorbarn - beslutningsprocessen" som ga meg den siste bekreftelsen på at joda dette skal jeg absolutt gjennomføre (anbefaler boka på det varmeste, og mye interessant å lese på bloggen til forfatterne også http://www.selvvalgtsinglemor.dk/). Om tankene om åpen donor, og redselen for hvordan barnet vil ta det om ikke donoren er å oppdrive den gang barnet er nesten voksent og kanskje vil ta kontakt... Mye mye tanker altså, dette var bare noen få eksempler. ;) Men dette vet du alt om - hehe.
Kanskje mail-kontakt hadde vært noe? :)
Uansett, jeg må vel avslutte her for nå - hehe. Igjen, ønsker deg så mye lykke til! Håper du får oppleve den store gleden! <3
God klem
Ja, å så må jeg bare si at jeg er sååå ydmyk og takknemlig for at vi som jenter hvertfall har denne muligheten til å prøve... Hadde jeg vært mann og hatt samme brennende ønske om barn, men ikke møtt den rette enda... Ikke like enkelt da! Samtidig, så er jo fysikken slik at gutta har muligheten til å få barn veeeeldig lenge. (Alt for lenge spør du meg - hehe! ;) )
SlettHilde
Ja, det er mange store, vanskelige og viktige spørsmål Hilde. Jeg blir veldig glad hvis du sender meg en mail. Adressen er onskemamma@gmail.com
SlettDette klarte du kjempe fint Tina :)
SvarSlettOg klarte i hvert fall få meg engasjert.
Selv er jeg så heldig og være mamma til to store flotte gutter, og ønsker deg lykke til i prosessen du nå forhåpentlig vis skal gjennomføre. Og unner alle den gleden det er ved og få være mamma.
Så gitt et lite bidrag, og håper flere også gjør det samme.
Masse Lykke til Tina <3
Å, tusen takk! Det var fine ord. Så koselig at noen engasjerer seg :o)
SvarSlettLyst til å høre klippet? Her er det:
SvarSletthttp://radio.nrk.no/serie/norgesglasset/dmpa01003014/12-02-2014