Hva er egentlig prisen på et liv?

Så har det blitt helg, og jeg har ledige timer til å tenke. Det er ikke nødvendigvis bra. Jeg blir smågal av mine egne tanker. Sier psykologen. Jeg holder virkelig på å tenke meg i hjel! Noe av det jeg tenker veldig mye på nå er prisen på prøverørsbehandling - og dermed prisen på et liv.

Hva koster egentlig et liv? Og hva er et liv verdt? Liv - et lite menneskebarn - kan jo ikke måles i penger. Likevel er det penger dette står på akkurat nå. For klinikkene i Danmark sier jeg kan forsøke IVF, og at det er en mulighet for at vi kan lykkes - selv om det ikke er noen garanti. Men at da må jeg være rask. Veldig rask! Og dermed er det penger det først og fremst handler om. Akkurat nå.

Prøverørsbehandling, eller IVF som det kalles, er utrolig dyrt når man ikke er i et parforhold. Par i etablerte forhold får dekket tre IVF-forsøk i Norge. Det gjelder for både hetrofile par, og for gifte par av samme kjønn. Men ikke for single ønskemammaer som meg. Jeg må betale alt selv. Både klinikkene i Danmark, og norske damer med ønskebarn som jeg har snakket med, sier at jeg bør kjøpe en pakke på tre forsøk. En slik pakkeløsing har prisen for to forsøk. Det tredje forsøket er altså et "gratisforsøk". At man skal lykkes på første forsøk en er nok mye å håpe på. Derfor anbefaler alle å kjøpe en slik pakkeløsning. Det tror jeg er lurt. Men prisen på et liv, den er høy. Veldig høy!

For bare noen måneder siden ante jeg ingen ting om prisen på IVF. Nå vet jeg hva det koster. Og guri malla og salte, svarte bananer altså! FOR en pris. Siden det nå er dyrt å kjøpe danske kroner, blir dessverre prisen desto høyere også. Regnestykket er cirka som dette i norske kroner:

• Tre IVF-forsøk med assisted hatching, kr 60 000
• Donor til tre forsøk med separat forsendelse, kr 18 000
• Medisiner, cirka 15 000 per forsøk, eller samlet, kr 45 000
• I tillegg kommer utgifter til reise tur-retur Danmark, og 3 hotellnetter per forsøk.
• Noen utgifter til gynekolog og legebesøk kan også tilkomme.

GISP! Gips, gisp, trippelgisp! Dersom det går på første forsøk blir prisen cirka 80 000 kroner. Lykkes man etter tre forsøk er prisen cirka 130 000 kroner. Det er mye penger. Mye penger, og ingen garantier. Veldig mye penger, men samtidig lite for et liv. Jeg tror nok alle som har barn ville si  at barnet deres er verdt med en hundre tusen kroner. Eller hva sier dere som allerede er foreldre? Man kan jo liksom ikke måle prisen på et liv på den måten. Samtidig er det nettopp det jeg må nå. Dessverre. For 130 000 kroner er penger jeg ikke har. Det har jeg ganske enkelt ikke. Derfor holder jeg på å tenke meg i hjel.

For hva gjør man da? Graver etter gull? Håper Norsk Tipping ringer (nei, de ringte ikke i kveld heller gitt). Ser etter regnbuern for å finne den berømte "pot of gold"? Sannheten er at jeg ganske enkelt ikke vet hvordan jeg skal løse denne utfordingern. Men jeg vet at jeg må. Fort! For jeg kan ikke la være.

Akkurat nå står det mellom 80 000 og 130 000 mellom meg og mulig barnegråt. Barnelatter. Babylukt. Søvnløse netter. Grensesetting. Et tårevått kinn. Barnebøker. En kilen barnemage. Pakking av barnehagesekken. Det å øve på å si R. Foreldremøter. Småbarnshverdag. Kan det egentlig måles i penger?

Nå må du spørre vennen dine om hjelp, sa en klok mann til meg nå i denne prosessen. Men jeg kan jo ikke det. Hadde jeg hatt tusen gode venner i et spleiselag med en 100-lapp på hver kunne jeg kanskje spurt, men ingen har vel tusen venner. Og ikke ville jeg spurt heller. Jeg har ikke for vane å spørre om hjelp. Det har jeg i grunn aldri hatt. Livet mitt har i stor grad bestått av å klare ting selv. Alene. Det må jeg også denne gangen.

Så nå tenker jeg så det knaker. Jeg får ha en stor spade klar i tilfellet jeg ser enden av regnbuen - for da skal det graves etter gul. Og det litt brennkvikt!
Er det noen som har sett den?