Det store i det lille

I dag kom jeg over dette, som en amerikansk venninne av meg delte. Jeg syntes det var så fint at jeg ville dele det videre med deg. Så viktig. Så riktig.

Fordi det er hverdager det det flest av. Hverdager med det vanlige, lille livet. Ikke det ekstraordinære, storslåtte og voldsomme. Men det vanlige. Og det er ganske fint.
Jeg ønsker meg flere hverdager, fylt med glimt av små smil og underfundighter.
Små "vanligheter", som det egentlig er et under å være del av.

Det er en kunst å se det store i det lille. Lett å glemme i en travel hverdag.
Samtidig kanskje det aller viktigste man kan lære bort til barn. Og til seg selv.