Da har det blitt mandag kveld, og den første gynekologiske skanningen i opplegget er gjennomført. Maigaard har heldigvis noen faste gynekologer i Norge de har et tett samarbeid med. En av dem en Aage Huseby. Han var jeg hos på en av forundersøkelsene, og det var han jeg hadde time hos i dag. Fin fyr!
Han er akkurat like hyggelig som han ser ut som.
En sånn erfaren lege man får tillit til, og det er veldig deilig i denne prosessen.
I dag var det to spenningsmomenter:
- Kunne det være cyster eller andre ting som ville være i veien for forsøket?
- Er det nok follikler, eller eggposer, til å gå videre med forsøket?
På forundersøkelsen i februar hadde jeg åtte follikler.
Det er et ok antall i min alder, men det begynner å bli lenge siden februar.....i sær med tanke på at beskjeden jeg fikk i desember var at jeg max hadde tre måneder på meg. Gulp! Jeg vet at fruktbarheten kan synke i rasende fart i min alder, så det har vært stressende å måtte vente på grunn av den gentesten det tok månedsvis å få svar på, men nå er jeg altså endelig i gang og i dag er tellingen gjennomført.
Det var ingen cyster eller muskelknuter å spore. Pjuh! Slimhinnen ble målt til 4,9 cm, og skal i ukene fremover etter planen vokse seg mye tykkere.
Og antall follikler var.....
1, 2, 3, 4, 5, 6..... 5-6 stykker.
Det var 5-6 stykker på hver side. Weeehooo! Så nå er det 10-12 egg(poser) i kartongen sa Huseby, og var godt fornøyd med det. Det samme er jeg :o)
Nå skal disse foliklene vokse seg store og sterke fremover. De var cirka 5 mm i størrelse nå, og skal være 16-18 mm når de høstes. Neste, og utrolig spennende, skanning er den 16.august. På en lørdag faktisk. Da skal det telles og måles på nytt, og da får jeg beskjed om hvordan siste del av behandlingsplanen vil se ut.
Det blir spennende å se hvor mange folikler som fortsatt er med i løypa da - og så blir det enda mer spennende å se hvor mange av dem man faktisk får fisket egg ut fra.
I denne fine eggekartongen jeg bærer rundt på håper jeg gullegget ligger.
Og ja, jeg håper det er rosa. Hehe! Det må være lov å håpe....
Etter besøket hos Huseby var jeg på en lengre lunch og prat med Ida Jevne. Veldig hyggelig å treffe henne i virkeligheten, for tidligere har vi bare snakket sammen gjennom luften. Nå har vi skravlet og skravlet ansikt til ansikt. Over en kyllingsalat og grønn te.
Faktisk var det møtet så hyggelig at jeg nesten glemte hele nesesprayen. Kom på det en halvtime over tiden. Sånn er det når man bryter sitt eget forsett om å ikke slå av lyden på mobilen. De neste ukene er det lyd PÅ som gjelder. Mer om den praten senere....
På torsdag er fase 1 av Eurodiet over. No problems so far - oppdatering følger.
Glad følelse i magen. The game is really on!
Dette var gode nyheter :):):) Dine forutsetninger var jo, som du også selv sier, ikke de beste. Og så kliner du til! Yeah :) Håper det fortsetter sånn :)
SvarSlettVeldig gode nyheter! Woot woot!
SvarSlettArmer og bein krysses, og Q10-dosen opprettholdes :o)
Tina - har nå fulgt bloggen din en periode og vil bare si at jeg krysser fingre, tær og alt annet som kan krysses for deg. Du er kjempetøff som går gjennom dette, og jeg tar alt du sier til meg og lærer fra det (prins som ikke nødvendigvis er der og andre ting som har vært der som ikke har vært fullt så trivelig opp gjenom årene) - Ønsker deg sååååå at dette funker!!!! Stor klem fra Nepal. Trude fra GSM :-)
SvarSlettÅ, så koselig Trude!
SvarSlettJeg følger deg på reisene via bilder og oppdateringer - det ser utrolig spennende ut! Du får sende over litt Nepalsk babystøv by air :o)
Gratulerer , strålende nyheter👍👍
SvarSlettSo far, so good :o)
SvarSlett