God jul fra Ønskemamma

Hei på deg!
Lille julaften allerede. Nå senker julefreden seg kjenner jeg.

Ønskemamma har altså nå flyttet bloggen sin. Den nye bloggen finner du på

http://www.onskemamma.no

Vær obs på at kommentarfeltet i den nye bloggen ligger laaaang nedenfor innleggene, men nå er det i alle fall på plass. Det nyeste innlegget der, som er skrevet på denne lille julaften, heter "Ikke fullt så tøff i pyjamas" Du finner Ønskemamma på Faceboook også om du vil, og der legges alle nye innlegg ut når de er postet.

Nå går det FORT mot nytt prøverørsforsøk, og nytt besøk på Maigaard, så den nye bloggen blir nok oppdatert nesten daglig fremover. Koselig at du følger med på veien.

Ønsker deg en koselig julehøytid.

Ønskemamma flytter!

Så har det blitt fredag 19.desember. I dag flytter Ønskemamma.
Ikke fra leiligheten altså, men fra Blogspot.

For noen måneder siden fikk jeg en hyggelig telefon fra United Bloggers (UB), et nytt og spennende konsept innen bloggverden. Ta en titt innom UB sin nettside her, og gjerne Facebooksiden til UB også.

De fleste av UB sine ansatte er nye ansikter for meg, men noen kjenner jeg fra min tid som fysioterapeut og gruppetreningsleder i Elixia, og de kjenner jeg som bra folk.
Så Ønskemamma trakk pusten, og takket ja til å bli med på UB-laget. Og for et lag! Massevis av spennende bloggere.

Den nye Ønskemammabloggen finner du fra i dag av på

www.onskemamma.no

Da skal du få opp denne startsiden:

Etter hvert skal man forhåpentligvis kunne logge seg inn fra både ønskemamma.no og onskemamma.no uten www, men enn så lenge er det 3xw og onskemamma som gjelder.

Ønskemamma er jo ikke den mest teknisk anlagte. Altså, da jeg gikk på videregående skole (ja, videregående) kunne vi velge data som valgfag. Det ville jeg ikke ha, "for det skulle jeg uansett aldri bruke". Sånn resonnerte jeg. Really? Men det tenkte jeg altså. Jeg gjorde virkelig det. (Og i det jeg skriver det føler jeg meg plutselig veldig gammel.)
Da jeg gikk fysioterapiutdanningen i Oslo i 1995-1998 leverte vi fortsatt alle innleveringer håndskrevne. Da jeg fullførte psykologutdanningen 12 år senere hadde verden blitt en helt, helt annen med tanke på pc-er, mobiler og internett. Rart å tenke på.

Dette betyr altså at det ikke nødvendigvis er alt det tekniske som er helt på plass på den nye bloggen, fordi jeg ganske enkelt ikke forstår alt enda, men Ønskemamma prøver som best hun kan. Og har heldigvis UB helpline på mobilen støtt og stadig. Det er neimen ikke lite de må svare på akkurat nå. Men de er like blide, uansett spørsmål.

På videregående opprettet jeg forresten mitt eget valgfag, fordi jeg kliksom ike helt fant noe å velge som jeg syntes passet. Det nye valgfaget kalte jeg "Sosial hjelpetjeneste". Der besøkte vi en som ønsket litt selskap en gang i uken. Så hver torsdag gikk jeg hjem til gamle Jacob. Så sendte han meg ut på handletur, før vi lagde pannenkaker og snakket om gamle dager. Hver uke. Så det kom i grunn andre til gode at jeg ikke interesserte meg det fnugg for data. Mennesker derimot - det er mer min greie.

Men Ønskemamma er altså på nett. Det skulle ingen trodd for noen år tilbake.
Velkommen til ny blogg!
Ta turen innom, og legg gjerne igjen en kommentar og fortell hva du synes.

Følg med, følg med!

I morgen kommer det ny og spennende informasjon.
Om bloggen. Akkurat her. Følg med, følg med....

Dokumentar om donorbarn på TV2 i kveld

Det har blitt tirsdag 16.desember. Bare litt over en uke til jul. Og så bare i overkant av en uke til før det etter planen skal være nytt egguttak. Weeeeee!

I kveld skal Ønskemamma se på TV2. 

Klokken 21:45 går dokumentaren

Barn på bestilling

TV2 skriver: "(The Vikings Are Coming) Britisk dokumentar. 
Danmark har blitt den store destinasjonen for folk som ønsker assistert befruktning. Denne prisvinnende dokumentaren ser nærmere på den nye verdenen av danske donor-babyer. Vi følger fire kvinner som alle har et ønske om å bli gravid ved hjelp av sæd fra Danmark. Vi møter også sjefen for verdens største sædbank, og donorene som bidrar til å oppfylle folks drømmer. "

I traileren som har gått noen dager sier TV2 sin reporter "Disse barna har en ting til felles,med er kjøpt på internett." Det tenker Ønskemamma at er en litt kunnskapsløs, og samtidig stigmatiserende, måte å snakke på. Men alt for å trekke seere kanskje. 

Man får ikke kjøpt barn på Internett. Håper jeg. Det håper jeg virkelig ikke.

Men dokumentaren skal jeg se. Det blir spennende å se hvordan de har vinklet saken. 

....og av en eller annen grunn fikk jeg en irriterende markering bak teksten, som jeg bare ikke får bort. Beklager det, men nå blir det heldigvis snart ny og forbedret blogg. Følg med, følg med!

Kakao, pepperkaker myke barnekropper

Heisann!
Desember løper av gårde. Selv for en Ønsekmamma uten barn betyr desember hit og dit, frem og tilbake. Denne uka synes jeg nesten ikke jeg har vært hjemom, annet enn noen timer for å sove. Når jeg legger meg om en liten time er seks dager av medisinregimet for denne neste runden med prøverørsbehandling overstått. Tenk det. Det går fort! Oioioi!

Hjemme hos Ønskemamma ser utgangsdøra slik ut akkurat nå:

Medisinskjemaet er hengt opp midt i synsfeltet, og den rosa markeringstusjen har fått sin renessanse etter flere år i dvale (yepp, i runde en var den gul - tjihi). Sånn at ingen ting skal glemmes. For her er det jammen om å gjøre å holde tunga rett i munnen fremover.

Å gå i gang med ny runde er spennende, men slitsomt.
Det er ikke bare-bare å pumpe kroppen full av prøverørsmedisiner. Bare på denne nesesprayen er jo lista over potensielle bivirkninger vond som et langt år:
"Bivirkninger forekommer hos ca. 70-80% av pasientene, og vanligst er hetetokter som forekommer hos ca. 90% av disse pasientene. Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Akne, seborré. Kjønnsorganer/bryst: Brystatrofi, vaginal tørrhet. Luftveier: Rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell labilitet, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Ødem"

Hehe! Jadda, det er godt at "vanlige bivirkninger" ikke behøver å bety at man nødvendigvis får dem tenker jeg. Men et par-tre av dem har jeg fått denne gangen, akkurat som sist gang. Det er en veldig liten pris å betale om jeg skulle lykkes, så det klager jeg ikke på altså. Nå skal nesa sprayes tre ganger i døgnet litt over en uke til, før det er klar for den lille monstersprøyten Elonva. Planen ser sånn ut fremover:

Så dette er utgangspunktet, men alt kan skje. Det er litt styrete altså, men det er jo bare sånn dette gamet er. Nå er det bare å håpe at det blir verdt det - til slutt.

En av dagene denne uka var en sånn dag da jeg tenkte "Er det verdt strevet?"
Det fysiske, psykiske og økonomiske strevet. Så fikk jeg en melding fra en kulling fra psykologutdanninga samme dag, som lurte på om jeg ville svippe innom hos dem etter jobb. Ingen av oss hadde mye tid den dagen, men Ønskemamma var innom en times tid.
På besøk hos to store og to litt mindre.

De litt mindre blir snart tre og snart åtte år. Det var straks tid for barne-tv da Ønskemamma ankom litt sånn heseblesende. I julekalenderen den dagen hadde barna i huset fått vakre, håndtegnede lapper med bilde av pepperkaker og kakao på, og en liten tekst til (snart) 8-åringen der det sto at i kveld skulle store og små drikke kakao, spise pepperkaker og se på barne-tv sammen. Opplevelsesluker i kalenderen er det aller beste.

Så vi krøp opp i sofaen med hver vår kopp kakao med iskrem og pepperkaker til.
Det tok ikke så lang tid før en tillitsfull liten kropp på snart tre år smøg seg inntil Ønskemamma. En myk og varm liten kropp, oppslukt av barne-tv og kakao med iskrem - men samtidig helt nær og inntil. Det er så hjertet smelter litt. Og vips, så var en litt større - men ikke veldig stor - (snart) 8-åring på plass på den andre siden en liten stund.

Da kjente jeg at jo, det er verdt det. Det er det det er.

Hvor mange egg i kurven?

Det har blitt søndag kveld, og den første skanningen før neste prøverørsforsøk er endelig gjort. Først ble det utsatt fra fredag til i dag, fordi gynekolog Huseby måtte ha vakt på sykehuset. Så ble det utsatt halvannen time i ettermiddag, fordi det skjedde noe på det sykehuset igjen. Men det var ikke noe problem, for jeg hadde verdens hyggeligste selskap.

I dag har Ønskemamma nemlig vært heldig å møte en annen Ønskemamma. Ei som skal til Maigaard noen dager før meg, der hun skal forsøke for aller første gang. Så da ble det kakao og skravlings. Og litt latter. Veldig hyggelig var det. 

Når klokka var blitt 17 i ettermiddag var det endelig tid for kuleramme hos Huseby.

Kjente at jeg var nervøs og spent på denne tellingen, og på om alt så bra ut etter aborten. Det kunne jo være tilkommer cyster eller andre ting som ville utsette neste forsøk. Eøøer det kunne ganske enkelt være for få folikler til å kunne starte opp et nytt forsøk. 

Hørte med Huseby før tellingen om hva som var minimum antall folikler for at vi skulle kunne sette i gang forsøket. Han sa at 3-4 folikler var minimum. Så hvor mange egg var det i kurven? Det kan du telle selv her:

Huseby fant tre folikler på venstre side, og fem på høyre. Han sa at den høyre eggstokken virker å være bedre enn den venstre. Det kan nok stemme, for jeg har alltid eggløsningssmerter fra høyre side, og aldri fra venstre. Dessverre var høyre eggstokk samtidig den eggstokken Maigaard slet med å hente eggene ut fra. 

Åtte folikler. Flere enn et minimum, men ikke mange. Nervøst få spør du meg. Sist hadde jeg 10-12 folikler ved første skanning. Av disse vokste dessverre bare tre stykker. Skulle statistikken bli lik denne gangen vil bare to vokse. Og det er risikabelt få. Men sannheten er at det kan ingen forutsi. 

Huseby syntes det så bra nok ut til å kjøre i gang. Så da er det bare å sniffe inn Synarela tre ganger per dag, bestille båt, finne bosted i Århus og....ja....gjøre seg klar altså.
For den som intet våger, intet vinner. 

Så da er det bare å kjøre i gang med fire litt slitsomme - og veldig dyre - uker med medisiner. Og håpe og be om at det blir verdt innsatsen. Til slutt. 

Utsettelse og Ønskemamma-tv

Så har det blitt lørdag den 6.desember. I dag føler Ønskemamma seg heldig. Hun har nemlig hatt besøk av to stykk onkler. De pleier å ta seg turen fra Telemark til Bærum en gang i året, med et lite lass av tørr, fin ved. Det får jeg i gave. Sånn Ønskemamma kan holde seg varm vinteren gjennom. Så koselig altså! Er jeg ikke heldig?

Like heldig var jeg ikke i går. Da ble nemlig timen hos gynekolog Huseby avlyst. Han måtte ta kveldsvaktt på sykehuset grunnet sykdom. Så vi prøver igjen sent søndag ettermiddag. Ja, søndag ettermiddag. Stakkars mann. Han jobber visst både sent og tidlig, og både ukedag og helg. 

Så jeg får smøre meg med tålmodighet litt til. Det er neimen ikke lett. Zapper rundt på tv, og slår igjen et par timer. Klokka halv seks i kveld kan du faktisk se Ønskemamma i tv-ruta på FEM. Plutselig sendes visstnok en to år gammel reprise. Fra januar 2013. Yepp, straks to år gammel....må jo le litt også. På tide å lage noen nye programmer kanskje?

Kanal FEM lørdag 6.12 kl 17:35 :
Trinny & Susannah - oppdrag Norge - Norsk livsstilserie. 

I løpet av ti uker besøker Trinny og Susannah norske byer i jakten på kandidater med stilmessige utfordringer. Det handler imidlertid om mye mer enn klær. De britiske moteguruene har en ambisjon om å plante en solid dose selvtillit i Ola og Kari Nordmann - et makeover-oppdrag de i aller høyeste grad tar alvorlig. De er ujålete, morsomme, frittalende og direkte. Med sterk motefaglig tyngde, hjertevarme og ekte engasjement får de menneskene de møter til å se og framheve sine positive sider. Trinny Woodall og Susannah Constantine har inspirert vanlige folk over store deler av verden til en mer stilfull fremtid. Nå står Norge for tur, og i Oslo finner de sine første kandidater.

Og blant de første kandidatene var jammenimeg Ønskemamma. Herrejemini altså!
Jaja, hadde absolutt bruk for det altså. Så da fikk jeg vel tåle litt "tough love"

En rødmende og rar dag, men det var faktisk morsomt. Og nye venner fikk jeg på kjøpet, for vi var ti damer som brukte hele dagen (og nesten natten også) sammen. .

Man kan si mye om disse to stylistdamene, men de er faktisk veldig hyggelige. Selv om de kan både meninger og stil som ikke helt er...tja...som jeg hadde tenkt det. Dette bildet er tatt da jeg tilfeldigvis traff dem igjen i Oslo, et par måneder etter tv-innspillingen. De hadde ikke trengt å verken huske meg eller hilse, men det ble et hjertlig gjensyn. 

Så mens jeg venter på timen hos Huseby i morgen kan jeg jo svinge innom FEM. Eller nei...det kan jeg ikke, for i kveld skal jeg møte noen venninner nede i Oslo klokka 18. Det gleder jeg meg til!  NB: Det er i høy grad pute-tv. Altså sånn man-trenger-virkelig-en-pute-å-gjemme-ansiktet-bak-når-man-rødmer-tv.

Vente, vente, vente til i morgen. 

Da krysser jeg fingre en dag til, for at det faktisk skal finnes nok egg i kurven.