Kakao, pepperkaker myke barnekropper

Heisann!
Desember løper av gårde. Selv for en Ønsekmamma uten barn betyr desember hit og dit, frem og tilbake. Denne uka synes jeg nesten ikke jeg har vært hjemom, annet enn noen timer for å sove. Når jeg legger meg om en liten time er seks dager av medisinregimet for denne neste runden med prøverørsbehandling overstått. Tenk det. Det går fort! Oioioi!

Hjemme hos Ønskemamma ser utgangsdøra slik ut akkurat nå:

Medisinskjemaet er hengt opp midt i synsfeltet, og den rosa markeringstusjen har fått sin renessanse etter flere år i dvale (yepp, i runde en var den gul - tjihi). Sånn at ingen ting skal glemmes. For her er det jammen om å gjøre å holde tunga rett i munnen fremover.

Å gå i gang med ny runde er spennende, men slitsomt.
Det er ikke bare-bare å pumpe kroppen full av prøverørsmedisiner. Bare på denne nesesprayen er jo lista over potensielle bivirkninger vond som et langt år:
"Bivirkninger forekommer hos ca. 70-80% av pasientene, og vanligst er hetetokter som forekommer hos ca. 90% av disse pasientene. Svært vanlige bivirkninger (≥1/10): Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Akne, seborré. Kjønnsorganer/bryst: Brystatrofi, vaginal tørrhet. Luftveier: Rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Emosjonell labilitet, redusert libido. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øvrige: Ødem"

Hehe! Jadda, det er godt at "vanlige bivirkninger" ikke behøver å bety at man nødvendigvis får dem tenker jeg. Men et par-tre av dem har jeg fått denne gangen, akkurat som sist gang. Det er en veldig liten pris å betale om jeg skulle lykkes, så det klager jeg ikke på altså. Nå skal nesa sprayes tre ganger i døgnet litt over en uke til, før det er klar for den lille monstersprøyten Elonva. Planen ser sånn ut fremover:

Så dette er utgangspunktet, men alt kan skje. Det er litt styrete altså, men det er jo bare sånn dette gamet er. Nå er det bare å håpe at det blir verdt det - til slutt.

En av dagene denne uka var en sånn dag da jeg tenkte "Er det verdt strevet?"
Det fysiske, psykiske og økonomiske strevet. Så fikk jeg en melding fra en kulling fra psykologutdanninga samme dag, som lurte på om jeg ville svippe innom hos dem etter jobb. Ingen av oss hadde mye tid den dagen, men Ønskemamma var innom en times tid.
På besøk hos to store og to litt mindre.

De litt mindre blir snart tre og snart åtte år. Det var straks tid for barne-tv da Ønskemamma ankom litt sånn heseblesende. I julekalenderen den dagen hadde barna i huset fått vakre, håndtegnede lapper med bilde av pepperkaker og kakao på, og en liten tekst til (snart) 8-åringen der det sto at i kveld skulle store og små drikke kakao, spise pepperkaker og se på barne-tv sammen. Opplevelsesluker i kalenderen er det aller beste.

Så vi krøp opp i sofaen med hver vår kopp kakao med iskrem og pepperkaker til.
Det tok ikke så lang tid før en tillitsfull liten kropp på snart tre år smøg seg inntil Ønskemamma. En myk og varm liten kropp, oppslukt av barne-tv og kakao med iskrem - men samtidig helt nær og inntil. Det er så hjertet smelter litt. Og vips, så var en litt større - men ikke veldig stor - (snart) 8-åring på plass på den andre siden en liten stund.

Da kjente jeg at jo, det er verdt det. Det er det det er.