Ert ensomt valg. Et etisk vanskelig valg.
Jeg skrev om noe av den vanskelige etikken i dette allerede i januar, i et innlegg jeg kalte "Etikk takk - om valgetsetiske utfordringer." Du kan lese det her hvis du vil.
I dag snakket vi om det samme på radio - Ida Jevne, filosof og professor Bjørn Kåre Myksja og jeg.
Klippet med meg kan du høre her og filosofens betraktninger kan du høre her.
Hvordan man enn vrir og vender på det er dette valget vanskelig. Det skal jeg ikke nekte for. Virkelig ikke! Samtidig var det for meg det eneste valget jeg kunne stå for, når det nå en gang er sånn at jeg dessverre verken har partner eller mer biologisk tid.
Så er valget rett eller galt? Moralsk eller umoralsk?
Fullstendig vannvidd og egoisme, eller en veloverveid forståelig beslutning?Skal single få rett til assistert befruktning?
"Når man er i tvil går man gjerne inn for å bevare status quo" sier filosof Myskja i klippet. Han sier at han derfor ville stemt nei til assistert befruktning for single hvis han var med i avstemningen, men innrømmer samtidig at han hadde vært sterkt i tvil.
Akkurat nå er jeg en av de tiltalte.
Etiske diskusjoner om ulike samfunnsforhold er vel og bra. Det jeg reagerer på, er når en gruppe mennesker skal "bestemme" på vegne av andre hva som er best. Vi kunne hatt en etisk diskusjon omkring det fenomenet?
SvarSlettEllers har ikke verden gått stort videre kun av etiske diskusjoner. La oss forholde oss til verden som den er, i stedet for å problematisere dette i det evinnelige. Vi må tørre å nytenke.
Det er ikke barna som i utgangspunktet har et problem. Det er samfunnet som lager et.