Heia Laura Bro! En kjent person velger åpenhet.

Da var vi snart midt i uka igjen. Jeg startet uka med å strekke ut armen, og få tatt flere nye blodprøver. NutrEval og flere inflammasjonstester. Jeg er spent på resultatene, men vet at jeg må vente på dem noen uker fordi analysene gjøres i USA. Jammen er det mye som skal gjøres. Alt som del av denne knotete og underlige prosessen.

Jeg vet om mange som er i samme prosess som meg. Akkurat nå. Eller som har vært der, eller som skal dit. Det er nok flere enn du tror - i alle fall er det langt flere enn jeg visste. Kvinner på min egen alder, som ønsker seg barn, tenker lange tanker, vurderer for og mot, håper og tviler, teller dager og planlegger turer til Danmark.

De fleste holder det hemmelig. Noen til de er synlig gravide, andre til de har fått barn, andre igjen hele livet. Det at barnet er et donorbarn forblir en hemmelighet for andre. Noen ganger også for barnet.

Å velge hemmelighold for barnet om at det er unnfanget ved hjelp av donor er uetisk.
Det mener jeg. Å velge hemmelighold av prosessen og valget for øvrig er veldig forståelig. For ved å velge åpenhet blir man konfrontert med at noen synes det å få donorbarn er et uetisk, dumt eller galt valg. Og at man i alle fall ikke burde snakke om valget. Selv om de fleste er positive og støttende er jo ikke alle det. Det er selvsagt ikke å forvente. Negative reaksjoner gjør at det ikke er rart at mange holder dette hemmelig. Samtidig er det synd at ikke flere tør velge åpenhet. Jeg tenker at hemmelighold ofte er knyttet til skam, og synes ikke det burde være nødvendig å skamme seg i denne prosessen. Det er jammen vanskelig nok som det er, om man ikke skal skamme seg også.

De av oss som tør å snakke om dette får mange henvendelser. Fra pressen. Selv har jeg sagt ja til å stille opp i to saker, og så langt nei til resten. Det å si ja til å stille opp i de to sakene krevde noen runder ekstra med tanker. Så sa jeg ja, nettopp fordi jeg tenker at dette ikke bør være noe å skamme seg over. Og kanskje gjør min åpenhet valget enkere for noen som kommer etter meg - eller som allerede er i samme prosess.

Åpenhet skaper kritikk. Det er uungåelig. Janteloven står sterkt, og noen tror på ramme alvor at jeg har valgt åpenhet "for å få publisitet". Da kjenner de meg dårlig tenker jeg. Stillhet og hemmelighold er langt enklere enn åpenhet. Virkelig. De som kommer med kritiske kommentarer holder seg helst anonyme. I feighetens tegn.

Dette er Laura Bro:

Nå har denne danske skuespilleren, med en ni måneder gammel donorsønn, valgt åpenhet. Et modig valg! Det er jeg glad for. Laura Bro heter hun altså, og artikkelen om henne kan du lese her.

Jeg heier på åpenhet (selv om det er dritskummelt), og på Laura Bro!