Tankeflytting og sykehusbytting

Hoppsann! De siste to dagene har gått med til et spennende, men krevedne, fagseminar. Utfordrende for hjernen. Samtidig ganske godt å ha mange ting å bruke tankene på. Tankeflytting er fint.

Samtidig med tankeflytting har det i dag blitt to andre flyttinger, som jeg er langt mindre fornøyd med. Først fikk jeg i ettermiddag beskjed fra fastlegen min om at Rikshospitalet, som skulle svare på dette med CYP2C9 og medisinering ved prøverørsforsøk, sier at fastlegen min må henvise til Diakonhjemmet.

Eeeer det mulig da? Verdifulle dager og uker flyr. Henvisningen til Rikshospitalet ble sendt for fire uker siden. Nå må ny henvisning skrives (hvorfor ikke Riksen bare sendte den over til Diakonhjemmet selv er meg en stor gåte), og jeg må vente. Igjen. Jeg har mine svært bange anelser om at ventetiden på Diakonhjemmet være alt for lang til at jeg kan vente på dem. Men hva i all verden gjør jeg da? Klinikken i Danmark sier jeg må ha en avklaring før de kan igangsette behandling. O heilage frustrato mood altså!

Så skulle jeg av gårde for å ta NutrEval-testen i morgen. Den store blodprøven Fedon Lindberg har bedt meg ta, sammen med en del andre prøver. Laboratoriet ga meg dessverre ingen informasjoin om forberedelser da jeg ringte. Det skulle jeg ønske de hadde gjort, for etter en times googling - og en telefon til laboratoriet testen skal sendes til i USA (yepp, jeg har nettopp ringt North Carolina) - viser det seg at de siste fire dagene før testen tas er det en hel del man må avstå fra. Det dreier seg om alle tilskudd, vitaminer, mineraler, medisiner, aspartam og andre kunstige søtningsmidler, høyere mengder av en bestemt type mat + + + + Dette burde jeg uten tvil visst før det er under 13 timer igjen  til avtalt prøvetid. Da må testen utsettes til neste uke. Ugh!

Det var dumt, men sånn må det bare bli. Verden går ikke under på noen måte, men irriterende var det. Det er jammen mye som skal klaffe i en prosess som dette. Akkurat nå går ikke ting helt min vei, men jeg håper alt faller på plass snart.
Veldig snart håper jeg (les: innihampeskauen svartmoseaktig snart!)

I morgen skal en annen ønskemamma, som jeg både snakker med på nett og har møtt, gjøre sitt kanskje aller siste IVF-forsøk. Det er jeg superspent på! Fem av hennes egg ble befruktet i Danmark i går, og ligger nå i "drivhus" frem til de skal settes inn i morgen.
Så gode resultater har hun ikke hatt i de foregående forsøkene, så enn så lenge ser det bra ut. Kjenner på høy puls, spenning og forventingsglede - selv om det ikke er meg riktig enda. Jeg vil så innmari gjerne at hun skal lykkes, for det fortjener hun. Fingers crossed!