Verdens beste julegave tatt i bruk

Aaaaaah! Fremme! Endelig fremme. Og endelig ferie. Ønskemammaferie.
Etter en natt som ville gitt meg russeknute i lua, altså en natt helt uten søvn, med flybuss klokka 04 og fly klokka 07 endte jeg på det beste stedet av alle. Rhodos!
Øya i mitt hjerte. Det stedet i verden hvor jeg føler meg aller mest hjemme.

På flyet til Rhodos i dag var det mange barn. Små og større, men mange små. Så da fikk jeg anledning til å observere hvordan det kan være å resie med små barn. Kjente at jeg skulle ønske det var meg, samtidig som det var deilig å ikke være mammaen til den utrøstelige lille jenta på kanskej 8-10 måneder som skrek og skrek. Mammaen så ganske svett ut selv. Heldigvis hadde hun en pappa som kunne veksle på trøstingen med henne. Det ville ikke jeg hatt i samme situsjon.

Ekteparet som satt ved siden av meg diskuterte når man kan begynne å reise med barn. Den ene synes ved tre års alder, og at det er for tidlig før det. Selv tenker jeg at det må være gull å reise bort noen uker i mammapermisjonen hvis det er mulig, på den tiden det er mørkt, kaldt og glatt i Norge. Da måtte det vært fint å ta med seg en liten pjokk til sol, lys og varme. Jeg tenker ikke at barn må være tre år før man kan ta dem med seg. Men...det er jo ingen reell problemstilling for meg per i dag. For nå er det ferie.

Denne ferien er åretes julegave. Til jul ønsket jeg meg nemlig gavekort fra Apollo.
Det fikk jeg av flere venninner. Litt herfra og litt derfra ble til denne turen.
Verdens beste julegave! For meg finnes ikke noe bedre sted på jorda enn dette.
I ettermiddag, etter at kofferten var pakket opp, har jeg vært helt på tuppen av øya - på den utstikkeren du ser her.

Elsker å være ytterst her ute - her hvor det ikke er satt opp solsenger eller parasoller. Hvor det er mindre folksomt enn bortover strendene på begge sider. Her er det bare varme å steiner ligge på, og sol og vind i håret. Henført godsukk!
....og sånn ser det ut her akkurat i dag, gjennom linsen på iPaden:

Folketomt sier du? Yepp. jeg var faktisk helt alene på odden i dag. Ikke så rart kanskje, for det er ganske kaldt her på en 18.mai. Det blåser en kald, sterk vind som gjør at dagen ikke var så egnet for strandliv. Men deilig er det likevel. Det er noe med det å være ved havet havet som gir en deilig ro. En ro jeg nesten bare finner akkurat her hvor jeg er nå.

Livet er ikke det verste man har!
Tror de to neste ukene blir veldig fine. Håper du får noen fine dager du også.