Ønskemamma starter blogg

Ønskemamma starter blogg
Ønskemamma. Ønskebarn. Ønskebilde.

fredag 15. august 2014

Å kontrollere det ukontrollerebare

Første forsøk kommer stadig nærmere - håper jeg. Nå lever jeg jo i den visshet om at hele forsøket kan bli avbrutt når som helst, men hvis alt går som det skal nærmer det seg veldig. Det er etter planen bare noen dager unna. Hvor langt unna får jeg vite lørdag formiddag, etter at jeg har vært på ny skanning. Spennende!

Sannsynligvis nærmer det seg. Det er skummelt og fint - og trist og rart.
Og gir en følelse av manglende kontroll.
Usikkerhet er det jo for alle som forsøker å bli gravide, men de færreste bruker så mye tid og penger på det som jeg må gjøre i denne prosessen. Og de fleste er to om prosessen. Man skal ikke gjøre dette alene.

Prøverørsbehandling er ekstra spennende. De aller fleste som prøver å bli gravide kan jo ikke se dag for dag om noe fungerer eller ikke fungerer. Det er vel gode grunner til at vi ikke er ment å skulle kunne se inn i våre egne eggstokker eller vår egen livmor.
Det gjengse par må liksom bare prøve, og så vente på positiv eller negativ test. I denne prosessen får jeg med meg mange av momentene som ligge i mellom.
Det er fascinerende, rart og litt skremmende.

For det er jammen mange steder på veien der det kan gå galt.
Det er sånn sett et under at det alt ofte går helt rett - hver dag, verden over.

Så er det jo sånn at jeg gjerne vil ha så god kontoll på prosessen som mulig. Og innser at det er umulig. Jeg kan forsøke å kontrollere noe, men innser jo at det viktigste - det ligger utenfor min egen kontroll.

Jeg liker dette bildet, med "Circle of control, og circle of no cotrol."
Den indre sirkelen - altså det som det er mulig å kontrollere er slettes ikke fraværende, men heller ikke veldig stor, i denne prosessen. Jeg kan blant annet (i alle fall delvis) kontrollere min egen holdning til hele prosessen. I tilleg kan jeg kontrollere hvilken klinikk jeg velger, hvilke donor jeg velger, og hvilken kunnskapsmengde jeg velger å tilegne meg. Jeg har valgt å tilegne meg så mye kunnskap som mulig, så raskt som mulig - kanskje nettop for å se om det finnes momenter av det ukontrollerbare jeg kan ta grep om.

Det er et forsøk på å kontrollere det ukontrollerbare.
Jeg innser at det er umulig, men forsøker likevel.

Det unkontrollerbare er blant annet: Vokser disse eggpposene som de skal?
Finnes det egg i dem? Vil eggene la seg befrukte? Vil de overleve til de skal settes tilbake i kroppen? Kan jeg bli gravid? Kan kroppen min bære frem et barn?
Hvis jeg skulle være heldig å bli gravid, vil jeg få et levende og friskt barn?
Det kan jeg - dessverre - ikke kontrollere. Det samme gjelder en hel masse andre ting.
Så det er mange og store ting jeg ikke kan kontrollere.
Men jeg kan lese meg opp på fertilitet, egg, eggkvalitet, kosttilskudd, evetuelle supplerende behandlinger, kosthold, kloke og ukloke handlinger i alle ledd av en prøverørsprosess, og mye mere til.

Så det har jeg gjort. Jeg har valgt klinikk med omhu. Jeg har de siste tre månendene tatt alle de kosttilskuddene forskningen viser at kanskje kan være til hjelp for eggkvaliteten og for en graviditet. Jeg har lagt om kostholdet mitt til et som er anbefalt ved prøverørsforsøk, og jeg har gått ned i vekt. Har vært et petimeter med medisinene, og sørget for at de alltid blir tatt på rett tid og i rett dosering. Har vært til akupunktur og fotsoneterapi, og sett nåler som mather den lilla favorittringen min skli innunder huden. Har pustet med magen, og forsøkt å tenke gode tanker.

Jeg har snakket med andre om både behandlingsprosessen, og ikke minst om det å være solomor, eller enestående mor. Har besøkt mødre med donorbarn og spurt og gravd om alt mellom himmel og jord. Jeg har lest til øynene ble store, våte og nesten firkantede.
Til og med radioreportere har jeg snakket med, selv om det slettes ikke var planen.

Jeg tror jeg har gjort alt jeg har kunnet, tiden og en travel fulltidsjobb tatt i betraktning.

Likevel har jeg ingen kontroll. Det er det som er sannheten. Og det er en rar sannhet.
For jeg er vant til å kunne få til ting, når jeg virkelig vil. Til å kunne bestemme meg for hvilken retning jeg vil gå i, og gå dit. Selv om det betyr at jeg må gå dit alene.

En jeg har kjent siden jeg var syv år skrev dette til meg på Facebook i går:
"Du er rå-tøff altså! Men så vet jeg jo også at du klarer akkurat det du bestemmer deg for å klare! Mange varme tanker til deg"

Det er sant. Jeg pleier å få til det jeg bestemmer meg for.
Sånn er det ikke nødvendigvis denne gangen. Denne gangen må jeg slå meg til ro med at jeg har gjort så godt jeg kan, og at det var det beste jeg kunne gjøre.
Og at resten - det viktigste av alt - det har jeg ingen kontroll over. 


Kryss fingre for meg i morgen klokken 08 - da er tid for å se om alle medisinene har virket. Noen timer senere får jeg beskjed om videre regime.
I morgen blir en veldig spennende dag.




11 kommentarer:

  1. Korsar fingrar, håller tummar och sänder positiva tankar. Då har jag gjort allt jag kan för att din dröm ska bli sann ;) Önskar dig stort lycka till och hoppas på rätt trsultat i morgon. Klem

    SvarSlett
  2. Takk fine Anna!
    Ja, jeg får sove i kryss i natt. :o)

    SvarSlett
  3. Misunner deg ikke der du er nå, altså. Gode tanker, og håp for morgendagen!

    SvarSlett
  4. Hei! Takk for fin blogg! Jeg er i samme situasjon som deg - du ligger en uke foran meg! Kjenner på masse rare og uventede følelser nå… Lykke til i morgen!

    SvarSlett
  5. Ja, det er jammen mye tanker og følelser i en prosess som denne!
    Så spennende at du er bare en uke etter. Det går fort!
    Masse lykke til til deg også. Send gjerne noen ord om hvordan det går, på Mail for eksempel. Vi får krysse fingre for hverandre :o)

    SvarSlett
  6. Riktig lykke til i morgen, spent på å høre resultatet av scanningen!

    SvarSlett
  7. Veldig spennende! Klokken 05:45 og Ønskemamma tripper allerde nervøst rundt hjemme.

    SvarSlett
  8. God morgen! Du er vel akkurat ferdig med scanningen - blir spennende å høre! Vil gjerne ha kontakt på epost - hvor finner jeg epostadressen din?

    SvarSlett
  9. Känner igen mig så mycket i det du skriver om kontroll och jag tycker att jag känner mig maktlös i den här processen. Men även jag försöker att påverka det jag kan och hoppas att det gör att min första IVF lyckas. Du ligger några veckor före mig så det är väldigt spännande att följa ditt försök. Lycka till!

    SvarSlett
  10. Ja, da er skanningen over, og som dere kan lese i dagens innlegg gikk det dessverre ikke helt som vi skulle ønske. Men jeg får puste med magen og håpe på det beste.

    Ja, man er ganske maktesløs i denne prosessen "enkrokigreasa". Så spennende at du er bare noen uker bak meg. Håper du har et bedre utgangspunkt enn meg.

    Anonym, e-posten min er onskemamma@gmail.com. Tror det finnes en sånn "send e-post" knapp et eller annet sted her, men da har du adressen :o)
    Fingre krysses!

    SvarSlett