Jeg har de siste månedene lært meg at prøvrerørsspråk er et helt eget språk.
Fortsatt snakker jeg ikke flytende, men sånn nogenlunde greit.
Dagen man setter inn det befruktede egget, eller det bitte lille embryoet altså, kalles på engelsk transferday, og dagene deretter kalles days past transferday, eller dager etter innsett. Dette betegnes med DP. En dag etter innsett heter DP1, to dager etter heter DP2, og sånn fortsetter det.
For Ønskemamma var innsett på torsdag 21.august . Det er fire dager siden i dag, og derfor heter dagen i dag DP4 på prøverørsspråket. Så heter det 2dt etterpå, fordi mitt embryo var to dager gammelt da det ble satt tilbake. Et såkalt 2-day transfer. I Danmark er det vanligst å sette tilbake embryoet/embryoene på dag to, noen ganger på dag tre - men da må det være flere embryoer å velge mellom. Jeg hadde jo bare ett, og den naturlige seleksjonen hadde dermed allerede gått sin gang. Da mener klinikken at embryoet har det bedre i livmoren enn i laboratoriet, og setter det tilbake.
Har man riktig mange gode egg, kan man betale ekstra for det som heter blastocyst.
En blastocyst har fått vokse i laboratoriet i fem dager, og har mange flere celler enn et to-dagers embryo. Blastocyster har også tynnere cellevegg, noe som øker sjansen for at det fester seg til livmorveggen. Og det må det jo om man skal bli gravid. Det er større sjanse for graviditet ved blastocyst enn ved innsett av 2-3 dager gamle embryo, men det krever altså mange gode egg for å komme så langt i prosessen. For dem som setter inn blastocyst vil dagen etter innsett betegnes som DP1,5dt. Dette er en blastocyst:
Spør du meg kan det like greit være et bringebær, eller en multe kanskje, men det er det altså ikke. Jeg fikk altså ikke satt inn en blastocyst, men i dag på DP4,2dt har embryoet mitt blitt til en blastocyst - hvis det fortsatt er der. Nå ser jo den bringebærmultetingen veldig stor ut, men sammenlignet med et hårstrå er den neimen ikke store krabaten!
Fikk litt bange anelser i går, da jeg helt plutselig fikk skarpe smerter i livmorområdet etterfulget av en liten blødning. Ønsker meg en livmorkikkert med stor lupe!
Samtidig som det i dag er fire dager etter innsett, er det seks dager etter uttak.
På dag 7-10 etter uttak fester embryoet seg til livmoren. Eller ikke. Hvis lille embryo fortsatt lever starter den prosessen i morgen. Etter boka i alle fall.
Satser hardt på at dette er en ørliten krabat med sterk livsvilje!
Skulle det handle om vilje har h*n i alle fall ei å slekte på mener jeg å vite :o)
Må jo bare le litt av meg selv. Før jeg reiste hjem, ruslet jeg en rude i Århus. Da prøvde jeg meg jammen på min første bestikkelse av lille embryo. Prøvde meg nemlig på å inngå en pakt - og lovet lille embryo at hvis det bare blir et helt menneske, skal Ønskemamma ta det med på kosetur til Århus hvert eneste år. For å feire et liv.
Bribing a child before birth, altså.
Kan allerede høre meg selv bestikke en hyleende unge med en kjærlighet på pinne.
I promise. Men blir det eller blir det ikke - that is the question.
Testdag, der man skal maile Maigaard resultatet er på DP14,2dt.
10 looooooong days to go. Bare å smøre seg med tykke lag av tålmodighet.
Huff altså, de der ventedagene er forferdelig lange. Vet liksom ikke helt hvilken trøst jeg skal komme med heller, man blir helt oppslukt. Men jo mer oppslukt man er, desto mer tar det på i lengden, desverre. Hvis du klarer å unngå å sitte hjemme og lese vitenskapelige artikler og forklaringer om celler og embryo, så er nok det det beste. Og da snakker jeg av egen erfaring.
SvarSlettDet som kanskje hjalp meg litt, var tenke på alt jeg kunne og ville gjøre om jeg ikke lyktes. Ta meg et glass vin, spise rømmegrøt med spekeskinke. Ikke det at det på noen måte kunne kompensere, men det dempet trykket en smule. Prøv å finne frem til nyansene, så har du en bedre buffer. For jo mer du fokuserer på det eneste ene, jo større spenning bygges det opp.
Må bare si til slutt at jeg sender over alle de utholdende tankene jeg har å avse akkurat nå. Vet at det ikke er lett. Ta vare på deg.
Etter 10 + års helsefaglig utdanning er jeg trolig skadd. Hehe! Jeg synes nemlig ny helsekunnskap er gøy og ikke slitsomt. Men jeg bruker på ingen måte hele dagen på det. Har i dag vært en tur hos akupunktør, en handletur, leser en god bok og ser etter noen hyggelige billetter til noe gøy. Ønsker meg å gå på premieren til Lene Kongsvik om to dager. Hun er genial, men det er det visst flere enn meg som synes... :o)
SlettHva jeg skal gjøre ved negativ test har fsaktisk vært planlagt i månedsvis, og en venninne er innlemmet i planen. Hehe! Da blir det en ugravid kveld eller to..... ;D
Der du skrev prøverspråket leste jeg "røverspråket", og det kunne jo nesten gått ut på det samme... Alt vi vet om det tekniske ved unnfangelse som du ikke lenger trenger. Vil råde deg til å forsøke å fylle dagene med alt annet enn prøver-relaterte ting. Nei, det er ikke lett etter å ha levd i bobla og forsøkt å lære seg hva man skal i denne prosessen; kontrollere det som kontrolleres kan, men det er den sikre veien til fullstendig oppheng og babypsykose, I should know ;)
SvarSlettJa, det kunne like godt het røverspråket gitt.
SlettIngen babypsykose i sikte altså. Fortsatt relativt stabil må jeg si, men tror kanskje det er kjørt for forsøk nummer en. Vi får se om 8-10 dager, men følelsen er at magehuset er ubebodd. Det det kjennes unasett bra å ha kjøpt en pakkeløsning på Maigaard.
Lange dager. Utvilsomt. Hva med å la bloggen vente ti lange dager også? Fylle dagene med... hverdag. Og fest hvis det skulle dukke opp en. Det er få forunt å kjenne på kroppen etter knappe to uker om en er gravid eller ikke. Likevel er det nesten umulig å ikke kjenne ekstra etter. Og tolke kroppens alle fysiske krumspring. Og psykiske også.
SvarSlettJeg ønsker deg gode dager. Og jeg synes du er steintøff som deler denne reisen med oss. Det er en underlig, sårbar og spennende reise. Pust med magen og til magen. Lykke, lykke til.
Tusen takk for det.
SlettJeg har gode dager fylt med så mangt, og puster fint.
Og ute skinner sola også :o)
Det kan vel ha vært at det festet seg i går da du kjente de stikkende smertene? håper det! Lykke til!!
SvarSlettDet var for tidlig for festing, men vi krysser fingre! :o)
SlettØnskemamma, du imponerer med mye klokskap i en tøff prosess. Synes det er rart at du får flere anbefalinger om hva du ikke bør gjøre i vente-tida. Du som er så reflektert har helt sikkert god kjennskap til hva som er riktig for deg å gjøre, og det er helt sikkert ikke det samme som har vært riktig for andre å gjøre. Noen trenger å late som ingenting, leve mest mulig vanlig hverdag og planlegge hva de skal gjøre om det ikke lykkes. Andre trenger å lese seg opp på fag artikler og tenke på hva de skal gjøre hvis de lykkes. Det finnes som kjent flere veier til Roma, og ingen av dem passer fra alle. Lykke til på din vei!!
SvarSlettTusen takk for fine ord.
SlettJa, det er interessant at andre mener å vite hva som er best for meg. Det er vel bare sånn vi er skrudd sammen de fleste av oss - vi gir velmente råd basert på den vi selv er - og ikke basert på den som den andre er. Noen ganger passer våre egne råd for andre, mens de andre ganger ikke passer i det hele tatt.
Skulle jeg være heldig å bli gravid med tid og stunder eskalerer vel bare det der - med både mer og mindre velmente råd, og selvsagt skrekkhistorier fra andre kvinners fødsler.
Jeg har jo levd med meg selv i 41 år, og vet mye om hva som er best for meg. Også i denne prosessen. Jeg føler meg helt trygg på at jeg selv finner en god vei gjennom denne venteperioden, uavhengig av hva andre måtte merne er bra eller ikke bra. Det er jo tross alt mitt liv, mitt hode og min kropp. :o)
Så får vi bare vente å se om jeg endre i Roma, eller et helt annet sted,
Til deg som syns det er så rart at hun får råd og tips, så er vel ikke det så rart. Hun har jo en blogg om dette, så om hun ikke hadde ønsket innspill, refleksjoner og til og kanskje tips fra andre så hadde hun vel ikke opprettet en blogg..(?). Lykke til, ønskemamma :-)
SvarSlett